Johnny B. Weekly

Strøtanker om politikk, samfunn og det som måtte passe seg.

Happy Thanksgivings

23. November 2014

Til torsdag lyder det fra millioner av amerikanere verden over – Happy Thanksgivings. Et ønske om at du må få en god takksigelsesdag. Det lyder godt. En egen dag for å stoppe opp, gjøre bestikk, samles med sine fra fjern og nær, å si takk. Det å sette av en slik dag, tok de tidligere innvandrere med seg fra Europa. Det lå politikk bak dette også.

Kampen om makten mellom Henrik den 8 og pavekirken, dreide seg ikke bare om å få kirkens velsignelse til å annullere nok et av hans mange ekteskap, men det gjaldt å begrense kirkemakten over folk og hverdagsliv. Da Henrik satte seg som kirkens overhode, ble han ikke bare av med nok ei kone , men han fikk kvittet seg med 92 fastsatte kirkedager, utover de 52 søndager kirkekalenderen allerede forutsatte kirkegang. For de fleste var disse kirkedagene  tap av verdifull arbeidstid for å sikre sitt daglige brød. I tillegg ble kirkegjengerne  avtvunget kollekt og innsats for å holde presteskapet og maskineriet i gang.

Stor var nok lettelsen, da Kongen bestemte at de 92 dagene skulle avløses av noen få særskilte dager for takksigelse og glede, og forut for det dager for faste og botsgang. Kanskje det er her kimen ligger til min oldemors faste formaning – «husk hver en gledesdag på jord betales skal med sorg». Men ikke nå, til torsdag lyder ønsket om, Happy Thanksgivings.

Tradisjonen i Amerika tilskrives  de såkalte Pilgrimene eller Puritanerne. De var opprørere, som flyktet fra både kongemakt og prestemakt i Europa. I det nye landet bygget de samfunnet sitt på puritanske og Calvinistiske trosretninger. Den første vinteren etter at de landet i New England i 1620 ble tøff. Mer enn halvparten døde av frost og sult, ukjent som de var med både klima og mulighetene for matauk i det nye landet. Resten berget livet fordi den stedlige indianerstammen viste omsorg for dem, og delte av sitt lille forråd av mat og brensel. Gjennom året gjorde indianerne også noe annet. De lærte nykommerne nedarvede landbruks – og fangstmetoder.  Allerede neste høst kunne Pilgrimene feire at låver og lader var fulle. Høsten ble god, og de inviterte sine nye venner til fest og takksigelse.

Det ble en årlig tradisjon. Faktisk den største frihelg i året i Amerika. Abraham Lincoln løsrev Thanksgiving fra kirketradisjonen, og proklamerte en årlig verdslig fridag. President Franklin D Roosevelt fastsatte under krigen dagen til fjerde torsdagen i november, og nå er det dagen for at alle bryter opp og søker til sine familietradisjoner. Statistikk viser at mellom 40og 50 millioner amerikanere  denne helgen reiser 10 mil eller mer.

De drar ikke bare tilbake til et sted, men de søker sammen med sine. Til et bord hvor det dekkes med hva det nye landet hadde å gi. Kalkun med stuffing, søtpotet og potetstappe, og like mange varianter av tilbehør og smaker på sausen som vi bærer i våre ulike juletradisjoner. Oppskriftene går fra slekt til slekt. De samles for takksigelse. Gleden deles nok ikke, av de ifølge oppgavene 45 millioner kalkuner som må bøte med livet for festen. Men, i alle fall en av arten har grunn til å takke. Etter amerikansk lovgivning har Presidenten makt til å benåde straffanger og andre kriminelle. Denne retten bruker han også hvert år til å benåde en kalkun fra å havne på bordet til en eller annen forventningsfull familie. Politikk dette også, og inntil neste år er dette en lykkelig og berømt – Turkey.

Happy Thanksgivings !



Følg bloggen

Skriv inn din e-post adresse for å få varsler ved nye innlegg.

Join 156 other subscribers