Johnny B. Weekly

Strøtanker om politikk, samfunn og det som måtte passe seg.

Hjelp - vi har krympet NRK

18. August 2018

 

Snart kommer en ny Mediemelding fra Kulturministeren.  Schibsted, Polaris, Amedia,  MBL og NHO henger seg på. “Vi er i en situasjon der en statlig virksomhet, NRK, er i ferd med å bli en alvorlig trussel mot muligheten til å skape nye inntekter for private nyhetsaktører”, sier konsernsjefene i en kronikk i DN. Med på dette laget, satt sammen av Mediebedriftenes Landsforening (MBL), har de fått Kristin Skogen Lund i NHO. Nå må NRK tøyles, er budskapet derfra.

Står trusselen til troende? Om noe, ser utviklingen i de norske mediehusene endelig ut til å snu. Polaris med  Sunmørsposten, Adresseavisen  og andre melder i årsberetning og kvartalstall om god vekst i abonnementstegning og digitale annonseinntekter. Schibsted avsluttet et sterkt 2017 med en resultatvekst på 40 prosent, og i VG er de digitale inntektene gått forbi de fra papir. Amedia fikk i 2017 et brutto driftsresultat på 476 millioner, opp 96 millioner fra året før, og det ligger godt arbeid og sterk vekst i de digitale abonnementer bak. Jeg applauderer for disse resultatene. Jeg ivrer for en sterk, mangfoldig og uavhengig presse. Det tror jeg Mediemeldingen også vil legge vekt på.

Ja, det er trusler mot våre hjemlige avishus, mediekonsern og nyhetsformidling, og journalistikken fra disse. Lenge har vi sett annonseinntekter forsvinne fra de lokale, regionale og nasjonale medieaktørene, og over i kassa til nye globale aktører som Facebook og Google. Det gir grunn til bekymring. Det gir god grunn til fortsatt å støtte opp om  kommersielle aktører, som kjemper for å overleve i en stadig sterkere global konkurranse. Derfor nyter også disse aktørene godt av et momsfritak og en momsrefusjonsordning, som representerer  et par milliarder i støtte, som ikke andre næringsdrivende får. Noen hundre millioner i pressestøtte ligger også i potten. Jo, det er mindre enn den samlede verdien av NRK lisensen, men mot overskriftene fra resultatutviklingen  i mediehusene virker det lite troverdig å påberope seg NRK tilbud i lyd, tekst og bilder, som en alvorlig trussel mot de private nyhetsaktører.

Jeg stiller meg også undrende til, at debatten om utvikling av allmenkringkasterne i Tyskland og Norden brukes som sterke argumenter for å ville hindre NRK i å formidle sitt innhold tilrettelagt digitalt  på alle relevante medieplattformer. Jo, DR får sine inntekter kraftig beskåret. Men, i Danmark er jo staten også eier av det kommersielle TV 2, som konkurrerer om annonsekronene. Slik er det også i Tyskland hvor allmenkringkasterne finansieres med en kombinasjon av reklame og lisensinntekter.

Det er godt dokumentert, at de land som har sterke allmenkringkastere, også er de land som har bredt mangfold og best kvalitet i medietilbudet. Jeg er ikke i tvil,  det skyldes at de kommersielle aktørene må måle seg mot gode allmenkringastertilbud, og matche deres tilbud i  såvel nyhetsformidling, sport,kultur og drama, om de skal være relevante. Presses NRK bort fra nye digitale medieplattformer, eller til å måtte presentere sitt innhold på en måte som ikke er relevant og konkurransedyktig, kan kanskje noen av mediehusene tjene noen kroner ekstra. Prisen er at mediemangfoldet vil svekkes, og de globale aktørene vil få enda lettere spillerom i kampen om oppmerksomhet. Medietilsynet slår også klart fast, at NRK ikke er noen trussel, heller tvert imot.

Kringkasting var tradisjonelt ett signal fra en til alle til radio og TV. Det ble sendt og formidlet samtidig og fritt tilgjengelig for alle i sanntid. Det lå til rette for lisensfianansiering, som utskrevet skatt eller avgift på alle med et apparat, som kunne nyttegjøre seg signalet. Derfor vet alle i Norge, at når den store viseren peker opp og den lille ned, da er det Barne TV. Det er ikke lenger relevant. Nå er stadig mer tilgjengelig a la Carte. Hva du ønsker, når du ønsker det.  NRK bør ikke regne med å få utvide sitt tilbud ubegrenset mot utskriving av skatt på alle. Spørsmålet vil reise seg, hvorfor skal alle betale for et tilbud som bare brukes av de få? Et utvidet a la Carte tilbud, må derfor også kunne møtes med en forventning om brukerbetaling. Da vil også lisensen kunne fryses en tid eller reduseres noe, uten å svekke vår viktigste medieaktørs kvalitet og tilbud. Det vil være en fremtidig blandingsfinansiering med lisensinntekter og noe markedsbaserte inntekter.

Ulike blandingsfinansieringsmodeller er det vi finner mest av for allmenkringkastere  ute i Europa. Se heller på det, enn å beskjære NRK’s mulighet til å være tilstede overalt hvor tilbudet kan formidles, eller forbud mot å lage tilbud, som likner på Nettavisene. Hva slags sensurkommisjon skulle avgjøre hva som er innenfor, eller hva konkurrentene vil forby? Vi er som et lite land og folk ikke tjent med en utvikling hvor NRK tilbudet reduseres, tvinges ut av sjangere eller utarmes. Stortinget bør ikke lytte til disse konsernsjefenes klagesang. Gjør de det, vil de som vitenskapsmannen i den gamle filmkomedien- “Hjelp, jeg har krympet barna“,  en dag våkne opp å innse – Hjelp, vi har krympet NRK. Da vil de også ha krympet kvalitet, tilstedeværelse og nærhet til tilbud på norsk  fra Norge, og til et norsk publikum.



Følg bloggen

Skriv inn din e-post adresse for å få varsler ved nye innlegg.

Join 161 other subscribers