Johnny B. Weekly

Strøtanker om politikk, samfunn og det som måtte passe seg.

Sigøynerleir- og åpenbare unlatelsessynder.

28. Januar 2017

 

photo Panoramio – Photos by Raki_Man

Tiggere og sigøynere etablert i Markensgaten i Kristiansand skal få anvist plass på nedre torv. Salgsplassene i byens beste handlegate skal igjen forvaltes etter  vedtatte forskrifter. Plassene  avgiftsbelegges med kr 200 pr dag, og tildeles etter søknad og rettferdig loddtrekning. Endelig, altfor lenge har vi latt byens gater og uterom bli okkupert av aggressive tiggere, noen som selgere av strikkeplagg og andre som selgere av dop, tyvgods og annen kontrabande.

Det er mange ulike meninger om forbud mot tigging eller ikke. Jeg skal la det ligge nå. Det er derimot få, som ikke mener at vi i et moderne samfunn trenger adferdsregler på mange av livets områder. Regler som må vedtas av myndighetsorganer som er kompetente, og med likhet for loven. Regler som må håndheves konsekvent, for å beholde legitimitet og relevans. I de fleste byer er det derfor laget regler for utøvelse av handel, disponering av gategrunn og tilfeldig salg fra boder, stands eller annet. En rekke sigøynere, eller Romfolk som de hjemmehørende i Romania og Øst Europa betegnes, har i årevis etablert sitt revir i Kristiansand. I strid med gjeldende regler for alle andre, har de drevet sin salgsvirksomhet og tildels aggressive tigging fra gatehjørne til gatehjørne i byens travleste handlegate. Nå tas det tak, for at de som handlende forøvrig må innordnes de regler som gjelder for slik virksomhet i byen.

Det er også andre regler,  innført for å ivareta trygghet, sunnhet, orden og ryddighet, som det er verd å pusse støvet av. I de fleste bynære friområder er camping forbudt, og bruk av åpen ild eller bålbrenning er forbudt på annet enn anviste plasser. Etter friluftsloven er telslaging i utmark tillatt i inntil to døgn uten grunneiers tillatelse. Om Statens Veivesen (*), som grunneier har gitt slik tillatelse til etablering av en Sigøynerleir under Vesterveibroa, er kanskje leiren lovlig etablert. Men, bålbrenning, matlaging og håndtering av avfall, bygningsforskrifter o.l, synes å være av en helt annen standard enn den som gjelder for  byen forøvrig . Bildet ovenfor er ikke fra leiren i Kristiansand, men henet fra et tilgengelig fotografi på Wikicommons.

Da entreprenørånd og ønsket om bedre beliggenhet og plass, ifjor fikk noen av Romfolkene til å utvide sitt revir, våknet i alle fall bygningsmyndigheten. Kommunen beordret de nye skurene ryddet. Busker og trær som var felt uten tillatelse kunne ikke så lett bli reparert. Gjør noen andre slikt i sine nærområder for å bedre lysforhold, utsikt og egen livskvalitet, vanker det påtale, bøter og straff.

Mens hele familier midlertidig bosetter seg i leire, som den i Kristiansand, har barna rett til skolegang. Når familien i perioder bryter opp, reiser hjem eller til nye jaktmarker for arbeid, tigging eller annet, skal de ha en like stor rett til å ta barna med seg. I Oslo brukte kommunen 4,5 millioner kroner i ekstratiltak for ca 70 Rom barn, for å oppfylle denne plikten i 2012 -14. Allikevel hadde disse barna 8 ganger større fravær fra skolen enn andre barn. Det er hjerteskjærende, å lese om hvordan barn og unge i disse miljøene forsømmes. Her er en beretning fra Redd Barna, som er verd å lese. Å tillate leire av Europaller, presenninger og bålbrenning på kommunal grunn, unnlatelse av å gripe inn mot ulovlig adferd i leiren eller i bybildet er misforstått snillisme. Det bygger ulovlige skyggesamfunn og utvikler en likegyldighetskultur, som langsiktig vil svekke tilliten til myndighetene, samfunnets evne til å håndheve lover og forskrifter, og legitimiteten til adferdsregler som må gjelde oss alle. Ja, det kan skape forakt for loven.

Jeg er liberal i forhold til arbeidsinnvandring. EØS avtalen og ivaretakelse av de 4 friheter, hvorav  retten til å søke arbeid på tvers av landegrensene i Europa er en, er jeg tilhenger av. Brexit, Alternative fur Deutschland og andre viser, at dette er rettigheter som er under press. Hvis retten til å søke arbeid og ta vare på seg selv og sine, strekker seg så langt at vi kan slå leir i sentrale byområder, bygge skur av det vi måtte finne av materialer, og i mangel av sentralvarme fyre opp leirbål under en av de mest trafikkerte veiene i byen, så er det i beste fall misforstått snillisme. I verste fall unlatelsessynd fra myndighetene. Dels tillates det å skje, og dels lukkes øynene mot åpenbare brudd på vedtekter, forskrifter og lover vedtatt for å regulere adferd til felles beste. Slike unlatelsessynder, kan sette retten til å søke arbeid i miskreditt. Stengte grenser, populistiske protestbevegelser og rigorøst byråkrati kan bli resultatet. Leiren under broa burde ikke tolereres- den bør fjernes! Det gjelder her i min by, og alle andre steder hvor tilsvarende adferd får utvikle seg.

(*) rettet 21 april etter det ble påpekt at det ikke er Kristiansand Kommune som eier tomten

 

 

 

 

 

 

 



Følg bloggen

Skriv inn din e-post adresse for å få varsler ved nye innlegg.

Join 156 other subscribers