Johnny B. Weekly

Strøtanker om politikk, samfunn og det som måtte passe seg.

Skipper Skuteløs

30. Juni 2015

Etter en særdeles kald mai og juni, ser det nå ut som om varmen er på vei. Imens går jeg skuteløs, rastløs og lengselsfull og venter på å få en ny båt å feire sommeren i. Allerede i slutten av april var den kjære egenimporterte amerikaneren  pusset, pleiet og lagt til salg. Det gikk fort, og lettere vemodig så jeg den seile av sted over byfjorden, på vei mot ny havn og en ung familie full av forventninger om sol, sjø, sommer og fanteturer langs kysten. Nå bør de være klar for det, mens jeg daglig går forbi den tomme båtplassen, og venter på nok en telefon. Burde gå i morgen, venter på tilbakemelding fra fabrikken , kan ta noen dager. . . . . . .Det er stusselig å vandre i båthavna, som Skipper Skuteløs.

I denne hjembyen min, Kristiansand, hvor hver tredje innbygger har tilgang til båt, føles min tilstand minst like håpløs, som skulle jeg være Cowboy uten hest. Og ganske sterkt er det, når sola har bestemt seg for å skinne , over land, folk og sjø. Ferien begynner nå, og den skal helst feires i landskapet som er velsignet med følgene, av det som sies å være resultatene av Skaperens sysler på hviledagen. Da den syvende dagen kom skulle det hviles, og han slo i hjel tiden med å slå nupereller. Disse kastet han fra seg, og de spredte seg som myriader av små holmer, skjær og ilandstigningssteder for kyst og båtfolket ettersom varmen brer seg og smeige -dagene kaller. Det gjør de nå – men da må du ha båt. Jeg kaster meg igjen på telefonen til forhandleren – Har du hørt noe ? Når kan jeg få kopi av fraktbrevet. NEI – ikke i august. det er nå det gjelder, håpefull fortsatt !

Sommerdagene løper fort av sted. Jeg har til og med kjøpt nye redningsvester, for mest mulig behagelig å kunne føye meg etter Rasmus Hansson (MDG),  og hans stemme på vippen i Stortinget. Den påbyr meg, og alle andre med en båt under 8 meter, alltid å iføre meg dette plagget. Jeg blir ikke særlig mye blidere stemt på denne mannen, om alt jeg blir sittende igjen med er den nye vesten.
Nå først, forstår jeg dybden i et av mine fars munnhell fra guttedagene:

“Tutt, tutt sa båten, så gikk brygga, og mannen stod igjen med kofferten i halsen og gråten i handa” .
Skitt au, god sommer til dere alle, båtfolk, landkrabber og ferierende av alle slag. Jeg har nå i alle fall brygga og den tomme båtplassen i behold.



Følg bloggen

Skriv inn din e-post adresse for å få varsler ved nye innlegg.

Join 156 other subscribers