Johnny B. Weekly

Strøtanker om politikk, samfunn og det som måtte passe seg.

Trallemannen kommer ikke mer

3. November 2018

Siden 1859 har CB brygget øl på kjærlighet og kildevann. I de fleste år markerte Trallemanen at julebrygget var klart. Nå kommer han ikke mer.

Trallemannen på bildet henger nå bare på veggen i Bryggerikjelleren i Christianssands Bryggeri. I hele min oppvekst var han en kjent og kjær figur i bybildet. Ja, simpelthen skattet som en  budbringer om de mange ulike gleder som sesongen bringer med seg. I 1973 ble han satt på stallen.  Da kom lovforbudet mot alkoholreklame, og forskriftene skulle utrydde alt som kunne assosieres med slike varer.

Minnet om Trallemannens sang og blide åsyn dukket opp rett før helgen. Min sønn i Oslo sendte oss begeistret en Snap Chat med bilde av  CBs julebrus, nettopp ankommet en butikk i nærheten av ham. Det varslet gleder i vente nå i mørketiden.

Savnet etter Trallemannen var stort. Varene på trallen måtte han ikke lenger få vise. Om han ikke lenger kunne tralle og vise at juleølet ble trillet ut i butikkene, måtte han vel allikevel kunne få synge julen inn. Her var det felles interesser og gjenkjennelsens glede som stod på spill. I byens aviser dukket Trallemannen, trallende mot jul,  igjen  opp på annonseplass. Like godmodig blid og syngende, som  vi husket ham, men tralla var tom. De fleste i byen lo- og så humoren i at Trallemannen måtte opptre uten sine sesongmessige bestemte gode varer. Den kommunale Edruskapsnemnda var ikke like begeistret- dette var snikreklame!

Året etter hadde Bryggeriet bestemt seg for omskolering av den kjente og kjære figuren. Som før, dukket han derfor igjen trillende og trallende opp i avisspaltene i begynnelsen av november. Trallala kvedet han, og sa-“nå er jeg her igjen”. På tralla hadde han CBs julebrus, og vi visste alle hva vi kunne glede oss til.

Edruskapsfolket i byen delte ikke gleden. Saken ble politianmeldt, og byråkratene i departementet ble varslet og konsultert. Dette var ikke noe å spøke med. Når Trallemannen kom syngende måtte jo alle byens svake og tøste sjeler forstå, at nå var også juleølet å få kjøpt hos Øl-Andersen i Tollbodgada eller på Bryggeriutsalget. Sosialdepartementet var klare i sin dom- dette var fordekt reklame! Gitt Trallemannens tidligere utesvevende liv måtte annonsen ses som en oppfordring også til kjøp av alkoholholdige varer.

Nå er både spesiallbutikken for øl i Tollbodgada og Bryggeriutsalget på Setesdalsveien borte. Jeg savner både de og Trallemannens sang. Produktene hans er fortsatt å finne. Det klassiske sterke juleølet i bestillingsutvalg hos Vinmonopolet, og produktene forøvrig i butikkhyllene, avhengig av de mektige kjedenes velvilje- eller manglende forståelse for lokale tradisjoner og smak.

Dette “flash back” fra syttitallets edruskapspolitikk, ånds – og kulturkamp, dukket altså opp sammen med min voksne sønns begeistring over å se CBs julebrus i butikkhyllene i Oslo. Han er født lenge etter innførselen av alkoholforbudet. Den unge mannen vil neppe kunne ledes inn i fristelse til å kjøpe sterkere varer, om Trallemannen ble hentet frem igjen, for å trille ut landets beste julebrus. Kunne ikke Helsedirektoratet innvilge et amnesti før neste jul?

Med fare for å bli hjemfallen til straff, bot eller edruskapsfolkets fordømmelse. Forbudet gjelder fortsatt i alle kanaler, også sosiale medier. Jeg deler min sønns begeistring, og synger frimodig med Trallemannen, Trallala, varene er på plass, han har allikevel vært her.

 

 



Følg bloggen

Skriv inn din e-post adresse for å få varsler ved nye innlegg.

Join 164 other subscribers