Igjen samlet årskonferansen til NHO det som må være verdensrekord i regjeringsmedlemmer, opposisjonspolitikere, fagforeningsfolk, presse og selvsagt medlemmer og næringslivsledere i ett rom. Denne gang i enorme, Oslo Spektrum, og det var ikke bare omgivelsene og selskapet som var stort. Det var også temaet- “Det nye arbeidslivet”

Robotenes inntogsmarsj, digitaliseringen og smart intelligens, som overtar oppgaver og overflødiggjør menneskene i mange funksjoner var ett tema. Mye er nytt, men ILO lederen, Guy Ryder, minnet oss om at debatten om problemene dette skaper for noen, likner på retorikken fra innføringen av “The Cotton Gin”. Det var maskinen som overflødiggjorde tusenvis av tekstil arbeidere i Ryders Nord-England, og skapte historisk sosial uro og fagforeningskamp.

Interessant nok dette, men vel så viktig er det å skape nye muligheter for de som faller utenfor arbeidsmarkedet. I dag, er det et utall virkemidler i NAV og kommunene. Finansielt er de forskjellige, og du mottar forskjellige ytelser om du går på sosialhjelp, arbeidsledighetstrygd eller sykelønn/arbeidsavklaringspenger. Det siste gir høyest ytelser, og ble beskrevet av Simen Marcussen fra Frischsenteret, som Hovedveien ut av arbeidslivet . Dette har vi hørt før, og jeg deltok selv i et langvarig trepartssamarbeid for å få til justeringer av sykelønnserdningen. Det vi ble enige om den gang falt, fordi NAV ikke kunne følge opp med tilpassede dataløsninger , sic !

Marcussen viste hvordan sysselsettingen blant menn i sin beste alder faller. Også, hvordan den faller langt raskere, blant de som kommer fra lavinntektsgruppene enn de som kommer fra høyinntektsfamilier. Det henger åpenbart sammen med statistisk lavere utdanning, “drop out” fra skole og arbeidsliv i ung alder, og at den raskeste vei til relativ finansiell trygghet er sykeliggjøring. Arbeidsavklaringspenger i lang tid, fører ikke folk tilbake til jobb, men inn i diagnose, sykeliggjøring og over i uførhet.

Marcussen foreslår å samle de ulike ytelser, med sine uforklarlige forskjeller i ytelser, i en ny trygd, med like ytelser. Da vil vi ikke lede de som trenger støtte inn på det ene eller andre finansielle spor, avhengig av hvor mye det vil betale seg i penger. Jeg skal ikke bruke mye tid på det her, men om det er slik at incentiver virker, så har forslaget mye for seg. Viktigere for meg, er det om vi kunne få til å sette alle i arbeid. Mye bedre å betale folk lønn for tilpasset arbeid, enn passiv trygd. Ja, da må vi betale lønnstilskudd fra NAV til arbeidsgiverne enten de er private eller kommunale. Ja, det vil skape vridninger og skjevheter i sosialøkonomenes drømmemodeller om de frie markeder. Men, disse småskvulp i arbeidsmarkedet, er for ingenting å regne mot de dramatisk uheldige utslag flommen av varig utenforskap skaper. Jeg var med å få i gang NHO prosjektet – Ringer i vannet . Filosofien her er det samme, veien tilbake til jobb går gjennom jobben og arbeidslivet. Da sosial – og trygdelovgivningen var til revisjon på nittitallet, fremmet jeg lovforslaget som gir hjemmel til å stille betingelser om motytelser  til unge sosialhjelpsmottakere. Ikke som en straff, men for å møte de som trenger det med forståelsen av at samfunnet også trenger dem.

Simen Marcussen, Frischsenteret, sier at, Arbeidsavklaringspenger er Hovedveien ut av arbeidsmarkedet. Da må trafikken snus. Det er jeg opptatt opptatt av. LO har lenge varslet pensjonskamp i Hovedoppgjørene. Regjeringen bør møte det med å invitere alle til en ny dugnad, som gir arbeidet retning, og målet må være å få folk over i jobb og bort fra Hovedveien ut av arbeidslivet.