Neste uke er det 50 år siden RFK ble skutt. I bokhylla har jeg et slitt eksemplar av hans valgmanifest – “Mot en nyere verden”. Han hadde partiets nominasjon, til å lede an i Presidentvalgkampen, i lomma. Det var særskilt tre tema, som gikk igjen i hans visjoner mot en nyere verden. Disse var innsats for å få avsluttet Vietnam krigen, kamp mot raseskillene og for likestilling hjemme og ute.

Boka starter med Arkimedes kjente ord- “gi meg et fast punkt og jeg skal flytte jorden”. I det oppsummerer han sitt politiske credo. Alt er mulig. Verden kan bli et bedre sted. Målet for politikken må være å gjøre det også. I mål kommer vi nok aldri, men vi må sette oss målene og arbeide frem mot dem. Vi må ville de anstrengelser det tar å bygge tillit, samarbeid, respekt og eierskap til felles mål. I slike spørsmål var RFK en internasjonalist, en idepolitiker, men også en pragmatiker villig til å investere i tillitsbygging mellom menesker og nasjoner.

Han fikk ikke fullføre sitt løp. Det ble ingen innsettelsestale å kunne sitere fra- men det ville garantert ikke blitt –“Only America First”

Kontrastene til den sittende presidenten kan ikke bli større. Han hadde ungdommen med seg, budskapet var en invitasjon til å bli med å bygge landet og en nyere verden. Idealene var likeverd, tillit og sameksistens. Vi – ikke de og oss! Han advarte mot de ekstreme politiske krefter, enten de var inne i hans eget land eller representert ved kommunismens apetitt på revolusjon og ensretting. Om de ekstreme, sa han