I forrige uke holdt vi styremøte i Kruse Smith AS (KS). I to år har jeg vært engasjert i styrearbeidet, i dette Norges 6 eller 7 største entrepenørselskap. Vi har vårt geografiske tyngdepunkt på Sørvestlandet og i Osloregionen. KS driver eiendomsutvikling, boligbygging, og  bygging av vei, broer, tunneler og dammer, Som jurist fra gamle Kgl Fredriks universitet i Oslo, er det lite jeg kan bidra med uti byggekunsten, Det var til og med år i grunnskolen, hvor ikke jeg evnet å få med meg et eneste stykke arbeid fra sløydsalen.  Men, etterhvert har jeg vel opparbeidet andre erfaringer og kompetanse., som jeg kan trekke på til beste for selskapet og de mange prosjektene. En viktig erfaring er respekt for fagkompetanse, og de mange ulike disipliner som må spille sammen, for å få til vellykket byggearbeid..

Denne gangen holdt vi møtet i Stavanger, og vi benyttet anledningen til å reise ut til et av våre største prosjekter, Sandsfjordsbrua,. inne i Ryfylke.  Broa bygges som et ” Fritt Frem Bygg.” Sokkelen bygges først, og derfra bygges det utover på begge sider av fundamentet. Glideforskalingen skyves gradvis utover, Slik kryper spennet og kjørebanen utover i løse luften, og med 70 – 90 meters fall mot fjorden nedenfor. Da jeg var der, manglet bare 14 meter, før spennet fra begge sider skulle møtes, forankres og kople de to sidene av fjorden sammen til en ny fergefri forbindelse. I riktig kraftig vind  beveger og svinger broarmene seg  så mye, at de som jobber på broa har blitt “sjøsyke”

Rundt 140 mannn har vært engasjert i arbeidet. Det blir til ei 580 meter lang bro, og aldri før har denne spektakulære byggemetoden vært brukt til å bygge så langt og så smalt . Det er investert rundt 600 millioner. For disse pengene er det gått med rundt 12.000 kubikkmeter ulike typer betong, 510.000 meter med spenntau for spennarmering og 5.300 kvadratmeter asfalt. Logistikken, engasjementet og innsatsen, som skal til for at rundt 400 biler i døgnet skal slippe å vente på neste ferge, er enorm. Det går  i døgnkontinuerlige skift for å holde tidsfristene. Det er anleggsarbeid med brakkeliv og fravær hjemmefra. Det er jernbinding, utearbeid 70 meter over vannflaten, og med vinder så kraftige at de burde ha blyinnlegg i verneskoene for ikke å lette. Jeg er imponert.

Sammen med konsernledelsen og ansattes representanter, vandret vi rundt på anlegget. Vi fikk snakke med prosjektleder, formenn og de mange som driver arbeidet fremover dag for dag. Det som slår meg, er stoltheten de uttrykker over  jobben, og hva de er med på. Mange kommer til å ta turen tilbake med kjærester, barn og barnebarn for å vise hva de fikk til. Risikoen er høy- økonomisk og teknologisk. Sikkerheten for de ansatte er overordnet alt annet, men uansett, dette er til tider krevende og farlig.  Ingen tvil – det koster å bygge landet. Samtidig er det en fornem oppgave. Det blir lettere å bo og leve der hvor bro erstatter ferge, og nye veier binder regioner sammen i nye effektive arbeids – og næringsklynger. Konkurransekraften styrkes, nye arbeidsplasser skapes og gamle trygges..

Når Regjeringen legger frem budsjettet til høsten, vet vi at det blir satset mye på nye veiprosjekter og opprusting av infrastrukturen. Det er viktig for å binde landet bedre sammen, men nå er det også viktig  i den omstillingen som er på gang i norsk økonomi. Vi har kompetanse og kapasitet. Den må brukes nå!

Det er ikke mange meterne igjen før broarmene på Sandsfjordsbrua møtes. Veien kan åpnes.. Snorer skal klippes, og taler skal holdes. Kanskje blir det musikkorps ? Om ikke, gjør det ikke noe. De jeg møtte i arbeid på broa, kommer alltid til å ha følelsen av hornmusikk i brystet, når de stolt kan fortelle hva de var med på. Min hyllest til de som bygger landet.     .