Todeling i bygda

Samvirkelaget, COOP, litt ditt. Et besnærende slagord, litt mitt? Det har tatt meg lang tid å komme dit. Nå har jeg fått medlemskort, går ofte på den nærmeste Mega butikken, og  jakter tilbud på OBS. Som liten gutt i Tveit, ei bygd utenfor Kristiansand, opplevde jeg at lokalsamfunnet var delt i to. Det var de som handlet hos den lokale frittstående landhandel, Aurebekks Kolonial, og de som gikk på Samvirkelaget.

Denne todelingen fulgte nok også politiske og kulturelle skillelinjer. Familien vår drev selv butikk, med campingplass, kafe og hytter på Hamresanden. Samvirkebevegelsen var nettopp det, en bevegelse, den kooperative tankegangen, og idemessig og organisatorisk knyttet opp mot Arbeiderpartiet og sosialistisk tankegods. Der handlet ikke vi. Etterhvert bygget Samvirkelaget ny flott butikk rett over gata for oss. Jeg husker godt åpningsdagen. Da tok jeg oppstilling i innkjørselen, stanset biler og folk på vei inn, og ba dem tenke seg om. Det ville jo ikke være greit for Nikolai, min venn kjøpmannen, om alle skulle svikte å begynne å handle på Samvirkelaget.

Solidaritet mellom de handlende

Kolonialen var et samlingssted i bygda. Vi støttet opp om den lokale kjøpmannen, og han om oss. Det var beskjeden kontantøkonomi i hverdagen. Vi skrev på bok, og oppgjørene kunne nok trekke ut, særlig i vårknipa når utgiftene løp på, og sesongåpningen og de kjøpeglade turistene lot vente på seg. Det var jo også en slags solidaritet mellom oss, som drev butikk på stedet

I dag er den frie og uavhengige kjøpmann og butikkene deres en saga blott. Forlengst er de slukt av matvaregigantene, grossistbaronene i  Norgesgruppen eller Rema. Deres kjøpmenn elter marginer, og driver som moderne leilendinger under stramme og krevende franchisekontrakter. Lojaliteten mot lokale produsenter og de andre næringsdrivende finnes knapt mer.  Jeg ville nok ikke stillet meg i innkjørselen igjen for å be folk å tenke på fremtiden for Reitanfamilien i Rema eller Johannson dynastiet i Norgesgruppen.

Litt mitt!

I dag havner vi som handlende uvegerlig inn i folden til en av bare tre enorme aktører, Norgesgruppen med 43 % av markedet, Coop 30 %  Rema med 24 %. Nå er jeg mer bekymret over markedsmakt, og monopoldannelser med grossistledd som skviser ut lokale produsenter og leverandører, eller tvinger dem inn i distribusjonsformer som i alle fall ikke tjener konkurransen og mangfoldet i markedet.

Samvirkelagets bånd til den politiske kooperative bevegelse er heller ikke særlig påtrengende hos Mega eller Obs. Tidene er annerledes. Min venn kjøpmannen, Aurebekks Kolonial, er  borte. Jeg har fått medlemskort og kasserer fornøyd inn kjøpeutbyttet mitt, og sammen med nærheten, servicen og vareutvalget føles det nok, som litt mitt.

God Søndag