Coworks, delingsøkonomi, gaining by sharing. Dette er ny “buzzwords” i næringsliv og dagligliv. Det virker. Selv er jeg en del av et slikt arbeidsfellesskap i Vestre Strandgt 23 i Kristiansand. I noen år har jeg operert som managment for hire i selskaper som Viking Heat Engines og Mosvold Shipping, dels med hjemmekontor, men mest i og ut fra bedriftene jeg har vært engasjert i.

For noen år siden ble også jeg bitt av delingsbasillen, eller kona ga klar beskjed. Det  gikk ikke å ha meg surrende rundt hjemmefra hele dagen, hjemmekontor eller ikke. Så havnet jeg her da. Vi er en liten fargepalett av selskaper og mennesker med ulik virksomhet, spenn i alder og veldig forskjellig bakgrunn.  Det gir inspirasjon og arbeidsglede. Alle må ta sin tørn i dugnaden for å få den daglige lunchen på bordet. Oss imellom får vi være samtalepartnere,  uformelle rådgivere – heiagjeng eller djevelens advokater. Det gir innsikt og glede.

Gleden er åpenbar når fellesskapet rommer  folk som Sebastian Bredal, Master of Wine og Camilla Høy som gjennom sitt firma Fritt og Vilt deler sin kjærlighet til ren, bærekraftig kvalitetsmat.

Bildet er fra fredagens lille vintest. Sebastian får rask tilbakemelding på nye viner, prising, beskrivelser og anvendelighet. Vi tas med på spennende smaksopplevelser og “reiser” til nye land, druer, ranker og landskaper vi ikke kjente. Denne gangen slo i alle fall jeg til, og satser på reisefølge fra et hyggelig nytt bekjentskap,  Von Winning Königsbacher Ölberg Riesling 2017

Ifølge Sebastian er dette vin fra den sydligst beliggende vinmarken til von Winning, syd for Reiterpfad, Ruppertsberg. Her er jordsmonnet bestående av kalkstein og rød sandstein som sammen med den sydøstvendt beliggende skråningen, gir høy modning på druene. Vår Master of Wine sier om vinen:

“stor finesse på duft med tydelig preg av sitrus, fersken og hvite blomster. Elegant på smak, tørr og med preg av steinfrukt, blomster og hint av krydder i finish. Lang og kompleks lengde.”

Jeg kan ikke gå god for alt, men nok til å ville bli bedre kjent med denne Rieslingen, og både du og jeg finner mer av von Winning her . Joda, vi er et par tre lettere tilårskomne gubber også. Vi har med erfaring fra bank, finans, politikk og industri. Vi får oppdrag og ulike styreoppdrag lokalt, nasjonalt og noe ut i verden. Blir det mye støtter vi hverandre, trår til og hjelper med alt fra råd til å få i gang skriveren, til å rydde opp og klargjøre lokalene for  Pål Bratlands utadrettede oppgaver som konsul for Lithauen.

Det gir mening. Det er virkelig slik, at hver og en av oss føler at vi bidrar med noe, og vi får høste av hverandre. Det er ikke blitt noen innovative suksessrike børskuler av det ennå, men mulighetene for det finnes også. I alle fall er IT innovatøren, Robert Kristiansen og hans  Bilagos blitt for store for oss. og er flyttet ut av fellesskapet med en hale av smarte unge IT hoder etter seg. Verst for meg og min foredragsvirksomhet. Uten unge kjappe computernerder å ty til, faller jeg tilbake til powerpoints og presentasjoner av det mer hjemmesnekrede slaget.

Uformelt, uforpliktende, gjensidig berikende og fremfor alt gøy. Slik er det å leie seg inn i et av de mange nye arbeidsfelleskap som dukker opp i byene våre og i gamle industriområder. Noen som meg, “downsizet” fra større virksomheter, andre som de kvalitetsbevisste unge vin og matgrundere, eller som Tom Opsahl Svensen. Fra en lang karriere i hotell og reiseliv  driver han som entreprenør for ombygginger, oppussinger og renoveringer av hotellbygg over hele Skandinavia, fra sitt enmannsfirma her hos oss.

Noen vokser fra, andre kommer til. Noen passer, andre finner veien videre mer interessant. Slik skal det være. Nå kaller de det “coworking”. Slik er gjerne det nye arbeidslivet. Fleksibelt, oppdragsorientert og gjerne fra enmannsfirma eller små personlig eide selskaper. Uansett et nytt type arbeidsfellesskap for meg. Det gir mening- det virker. Takk for smaken, Sebastian, skål til von Winning og god helg.