Gi din stemme! Det er demokratiets imperativ, og forutsetningen for å ivareta og utvikle folkestyret er deltakelse. Det lover godt. Hjemme i Kristiansand har allerede 43 prosent forhåndsstemt.   Jeg kjenner ikke prosenttallet i Oslo, men i helgen gikk jeg forbi stemmelokalet i Hydroparken. Køen for å få avgitt forhåndsstemme, før fristen gikk ut, strakte seg to -tre hundre meter nedover Bygdøy Alle. Jo, det er liv i det folkelige engasjement.

Selv om de fleste valgboder var stengt, da vi tuslet nedover til byen fredagskvelden, eksploderte det etter partilederdebatten. Oppildnet av terningkast seks for Erna åpnet horder av blåkledte Unge Høyre folk partiets valgstand, og det ble etterhvert feststemt stemmefiske i et mangfoldig politisk fargespekter langs Karl Johan. Imponerende, om enn det oppleves veldig annerledes enn de mer høytidsstemte valgdager fra min barne-og ungdomstid.

Best husker jeg stemningen fra mine besteforeldres hus på Ve. Lenge før valglokalene åpnet satt mormor i fineste søndagsstasen. Kaffen var klar, og bordet dekket. Nabokona, Ingrid i Nesane, var i anmarsj. Også hun i sine fineste klær. Sammen gikk de til stemmelokalet, og gjorde sin borgerplikt. Morfar hadde selvfølgelig heist flagget, og etter jobb på ettermiddagen var det hans tur til å vaske seg, trekke i finklærne, sette på hatten, og få stemt. Fjernsyn kom først rundt 1970 inn i huset deres, så kvelden var de alle samlet rundt den store AGA- radioen, hvor NRK med sin ene ruvende kanal holdt valgvake, og formidlet  resultatene.

Til det som ble hennes siste valg, kunne hun ikke lenger selv gå til valglokalet. Jeg var blitt politisk aktiv og stod på Høyres liste til kommunevalget. Jeg fikk æren av å kjøre til valglokalet. Jeg husker ikke lenger om hennes venninne Ingrid var med. Begge  var de i alle fall forutsigbart klare på hvem deres parti var. De stemte Kristelig Folkeparti. Allikevel var hun synlig stolt over at jeg kunne komme inn i Bystyret.  Vel ute av stemmelukket, sa hun, “jeg stemte som jeg pleier, men gjorde noe godt for deg”.

Hun hadde brukt sin rett til å kumulere, og jeg fikk en ekstra stemme. Jeg kom inn, om enn  ikke mormors stemme ble avgjørende. Hennes pliktoppfyllelse, ærefrykt for demokratiet og respekt for institusjonene har jeg uansett båret med meg gjennom livet. Det er demokatiets ryggrad, og en forutsetning for folkestyrets utvikling og kraft. Jeg har stemt, også for meg ble det som før. Høyre fikk min stemme.

Om ikke du har rukket det ennå- valgdagen er i morgen. Du behøver ikke ta finstasen på, men kom deg opp, ut og frem til valglokalet. Din stemme teller. Gjør din plikt!

God søndag