Johnny B. Weekly

Strøtanker om politikk, samfunn og det som måtte passe seg.

Det er hull i ferieposen

14. August 2022

Som alltid- lyden av Reiseradioen følger oss gjennom sommeren. Gjennom hitlåter, badetemperaturer og feriepludder hørte jeg en morgen en studiogjest uttrykke sin følelse av, at det er gått hull på ferieposen. Språket er i utvikling. Dette uttrykket traff meg umiddelbart. Hull i ferieposen. Akkurat slik føler jeg det nå denne augustmorgenen, hvor fjorden fortsatt ligger blank, og det allerede er 22 grader utenfor.

Som liten samlet jeg, og spilte med klinkekuler. Jeg husker særskilt ei gang jeg hadde vunnet stort. Lommene var fulle av kuler i alle størrelser, farger og varianter. Det var den faste klinkekuleposen også, og det var gått hull i sømmen. På vei hjemover tapte jeg kule etter kule- først umerkelig, og etterhvert ble posen langt mer slunken enn storgevinsten hadde synliggjort. Nå viser kalenderen 14 august, og ferieposen er også ganske slunken.

Til uka er agendaen igjen fylt med små og store oppgaver, som skal møtes og leveres. Vårt eldste barnebarn er klar, skolestart og ny tidregning som skolejente. Vi har fått være tett på forberedelsene. Skolesekk, penalhus – “det heter ikke Penalhus farfar”- det heter Penal. Jo, språket er i utvikling. Da jeg skulle på skolen fikk jeg ransel og penalhus, og de ordene er nå med på å definere meg inn i besteforeldregenerasjonen. Det gjør ikke noe, jeg kjenner fortsatt lukten av læret, de nyspissede blyantene og de blanke ark som skulle fylles med læring og nye erfaringer. Minnene forsterkes over å få dele forventninger, spenning og glede med ei seks år gammel jente på vei til sin første skoledag.

Jo, det er hull i ferieposen. Dagene sklir umerkelig og raskt unna, men tilbake fylles lageret over gode opplevelser, gjenkjennelige gode ritualer og aktiviteter som sommeren gir. Krabbefangst på brygga med to viltre små gutter på 2 1/2 og 3 år er blant disse. Hytta er farmors barndoms rike, og rommer fortsatt feriedager for oss og hennes søsken med familier. Om enn både krabber og blåskjell til agn synes færre enn hun kan huske- spenningen, fangstgleden og teknikken er den samme. Krabbetaket er lært, bøtta fylles sakte opp, og jeg kan fortelle at vi snart nærmer oss tiden for å ta båten ut, sent på kveld med kraftige lykter og nettinghov for å grave krabber på de ytterste skjær.

Men, det er hull i ferieposen, lærlingetid og alder  tilsier nok at svenneprøven med krabbefangst om natten får bli til neste år, eller deretter. Vi har noe å snakke om gjennom vinteren, og å glede oss til. Vi har et felles vokabular av erfaringer, minner, og forventninger. Aktiviteter, teknikker og ritualer, som vever oss inn i et brorskap på tvers av generasjonene og inn i ei ukjent fremtid. Som ferieposen svinner også dagene i livet. Vi henter frem igjen minner, men ser også med litt vemod på det å snu nok et kalenderblad, dagene som ble borte.

Litt vemod, men mest glede og takknemlighet over å få gjenopplive lukter, lyder og inntrykk.  Sansene som pirres av krabbefangst, tidsriktige klær til første skoledag, lukten av nyspissede blyanter og blanke ark. Ja, om det er hull i ferieposen- nysgjerrighet på alt vi fortsatt skal få fylle posen og livet med er fortsatt fullt tilstede.

God Søndag

 



Følg bloggen

Skriv inn din e-post adresse for å få varsler ved nye innlegg.

Join 295 other subscribers