Jeg har ei storesøster. Denne uka fylte hun 70 år. Happy Anniversary “Sissy”. Sally for de fleste, eller ” Tante Tust”, som ble kallenavnet blant tantebarna. Jo, ei storesøster i livet er greit å ha. Forskning viser, at gode relasjoner til søsken er en av hemmelighetene til positivitet og lykke i våre gamle år. Det er viktig å ta med seg når lysene på bursdagskaka representerer decennier for å kunne få plass.

I våre eldre år, er det som regel ingen vi har lengre relasjoner med. Lenge etter foreldrene våre er ute av livene våre er det søsken, som er broen til felles opplevelser. Her ligger vår kollektive hukommelse, og veien fra tidlige barneår til de mer prøvede, sammensatte og erfarne mennesker vi blir som gamle. Sammen kan vi hente frem lukter, lyder, pussigheter, trygghet, men også kjenne på det uforløste fra tidlige år. Forholde oss til små og store opplevelser, og  kanskje det som ikke alltid var så greit.

Jeg har ei storesøster i livet. Fem år eldre, sikkert ofte fortvilet over lillebror, som på bildet hvor jeg rett før hjemtur tilbake til Amerika frydefullt endevender dukkekufferten hennes. Eller senere, gjemt bak mammas skjørt, kunne la henne ta støyten for ting som gikk galt. Hun var jo så stor! Det kunne gå hett for seg. Jeg har hatt noen skrammer og bitemerker, som “struggle credentials” fra kampen om territoriet i søskenforholdet.

Selvsagt kunne det være konkurranse. Sally vant gjerne tevlingene om høyest, raskest og dristigst. Alder og gemytt tilsa rolle som leder i flokken. Stedig og sta i forsett om å gjennomføre de villeste prosjekter. A real tomboy, sa mamma. Forlest på Frøken Detektiv og Hardyguttene skulle hun ha oss til å grave ut ei hemmelig hule for klubb og samlinger i gjengen. Vi dro opp i skogen med hakker og spader, og etter vannblemmer, lite fremdrift  og mye kjeft dro den ene etter den andre hjem. Sally ble igjen til etter mørkets frembrudd. Erkjennelsen satt langt inne- det gikk ikke!

Lenge var det oss to. Lillesøster kom først etter vi var flyttet tilbake Norge. I klesdrakt, språk, vaner og med blå lys på juletreet var vi nok litt annerledes. Vi fikk våre ulike oppgaver i familiebedriften. Best for oss begge å kunne operere på ulike arenaer. Hun med ansvar for kiosk, salg, hotell og de store ting. Jeg med avissalg, rydding, søppel, camping og vakthold,  og etterhvert sammen med lillesøster – hver vårt ledd i Team Bernander på Hamresanden. Sally er der ennå.  Sammen med ektefelle Kees og sine, er hun vertskap for utallige hollendere og gjester fra fjern og nær.

Kontakt, arbeidsfellesskap, familiesamlinger, og treff i ulike relasjoner endres med årene. Følelsen av å ha ei storesøster i ryggen er den samme. Vi deler ikke så mange oppgaver lenger. Litt praktisk oppfølging om stell av graver til de som er borte, sammen om gaver til de som skal huskes , men mest av alt ansvar for felles hukommelse, billedarkiver, historier, anekdoter, skjemt og alvor fra alt vi har fått være sammen om. Sally har samlemani, og dukker stadig opp med ting hun har gjemt fra barndomshjemmet og bedriften.

Å være sammen om slikt kan altså ifølge forskningen og generasjonsstudier være en av nøklene til en lykkeligere alderdom. Søskenforhold må ivaretas og pleies. Som Lillebror, har jeg alltid hatt ei søster som viser vei og går foran. Nå  er hun 70 år

Jo, ei storesøster i livet er greit å ha. Jeg har Sally, Happy Anniversary Sissy!

God Søndag