Johnny B. Weekly

Strøtanker om politikk, samfunn og det som måtte passe seg.

Et Fandens leven-natten til 1 mai

2. Mai 2021

Goya, 1799

Natt til 1 mai. Hva skjer? – nærmest uansett et Fandens leven er det når kalenderbladet vendes fra april til mai. Jeg våknet tidlig i går, satte meg med morgenkaffen og radioen, og ventet på meldinger om hva natten måtte ha bragt med seg. Det er nok Koronastillheten, sosial avtand og desinfisering av mellommennesklige relasjoner i trygge små kohorter som rår.I år kom ingen meldinger om opptøyer, protester, ruteknusing eller ville fester.

Denne natta har vært knyttet til fest med Fanden selv, når han bød på gjestebud på Blokksberg. Det mangler ikke på ville beretninger om det skjørlevnet, ville liv, sorte magi og umoral, som ventet heksene når de denne Valborgsnatta ble budt opp av djevelen selv. Det gikk hett for seg, og de stakkars kvinnene, som på folkemunne og i overtro ble knyttet opp til slike rykter og ondsinnet snakk, risikerte senere  mistanke, tiltale, fordømmelse, dom og døden på bålet.

I mer siviliserte former, men allikevel med kraft, paroler, flagg og heftig protest glir natt over i dag, til den internasjonale arbeiderbevegelsens demonstrasjons- og kampdag. Om enn det vaier friskt i røde flagg, sosialistiske kampsanger gjaller og opprømte politikere på venstresiden proklamerer, at seieren følger deres faner.  Som kampdag for sosiale rettigheter og arbeidervern, oppstod dagen i USA etter den store Generalstreiken 1 mai 1890. Et fandens leven ble det, og spor har det satt når samhold gir styrke. 8 timersdagen er det sterkeste beviset på at protestene var nødvendige og riktige.

På slutten av 70 tallet ble det  nye typer konfrontasjoner. Opprør fra ungdommer, rusmiljøet i Slottsparken og radikale miljøer førte til gateopptøyer i Oslo, og andre avleggere til byer rundt om i landet. Det gikk hardt for seg da også. Om enn uorganisert, og anarkistisk i formen, var det hærverk, raseri og vold, som ble slått ned av ordensmakten med innsats fra ridende politi, hundepatruljer og store styrker.

Også russen våkner til liv natta til 1 mai. Heftig festing, nattevåk og karavaner av russebiler med horn, blåser, fest og skrik hører natten til. Mange brave borgere gremmet seg, og gir klart uttrykk for at dette er et Fandens leven de kan  betakke seg. De kuleste heier på ungdommen, sier skål,  og lykke til med festen. Dagen derpå har gjerne vært  rolig for de røde og blå horder, og oftere viet rekonvalens og kampen mot tømmermenn, enn protest mot kapitalmakta og feiende paroler.

Også i år har politiet vært ute med store styrker. Ikke for å slå ned vilkårlige og farlige protester. Mulighetene for utagerende festing og hekseritt synes også sterkt begrenset, når Russen i følge Fædrelandsvennen ruller rundt med politiet på slep. I følge den samme artikkelen er ordensmaktens viktigste oppgaven å  minne de unge rød- og blåkledde på smittevernreglene, og å holde avstand. Det blir uvegerlig noe tamt for våryr ungdom å holde meteren.

Selv fant jeg min russepike våren 1976. Vi holder fortsatt sammen. Tenk om det var smittevernreglene, som skulle ha regulert vårt svermeri- det kunne ha blitt jenta som glapp!

Det blir liksom ikke rare protesten, svermeriet, forelskelsen eller noe fandens liv og fest, når møtene menneskene imellom styres og reguleres av Smittevernlovens bestemmelser og lokale finmaskede forskrifter for tillatt adferd . Det ble en Koronastille natt til 1 mai, og glissent i byens gater og torg, hvor ellers 1 mai tog skulle gått, og talerne skulle opildne massene

God Søndag derpå.



Følg bloggen

Skriv inn din e-post adresse for å få varsler ved nye innlegg.

Join 266 other subscribers