Jakkemerker, bannere, konfetti og fyrverkeri ble liggende igjen i Javits Convention Centre i natt. Tilhengerne, som skulle feire Hillary Clinton som Amerikas første kvinnelige president, fikk beskjed om å gå hjem. Kandidaten deres møtte ikke opp for å takke dem, eller ønske seierherren og hans Team lykke til. Vi fikk inntrykk av, at Clinton klanen kloret seg fast til et håp om at et under skulle skje, og at valgmannsstemmene skulle begynne å tikke inn i hennes hjørne. Det skjedde ikke, og nesten samtidig som tilhengerne tuslet hjemover, erkjente Hillary nederlaget i en telefon til Donald J.Trump.

Jeg forstår skuffelsen. Vi kan tenke oss hvordan utmattelsen må ha overmannet henne , men sjansen til å begynne reparasjonsarbeidet i et dypt splittet USA ble utsatt, der og da. Magien i øyeblikket forsvant, og det kan bli vanskelig å gjenskape. Jeg har tapt to veddemål. Først da Trump ble nominert. Jeg var overbevist om at “The Grand Old Party”, ville ha fremskaffet et Landsmøte hvor ingen av kandidatene hadde det nødvendige flertall, og en forsonlig konservativ leder ville fremstå. Det skjedde ikke. I stedet for forsoning har vi vært med på en skitten politisk reise. Vi fikk skjellsord, innvektiver og karakteristikker av det mest gemene slag. Det ble måneder med innholdsløse slagord og mangel på politisk retning og innhold. Nå har jeg tapt igjen. Så, Quo Vadis Amerika?

Velgerne hans  har  forventninger, at President Trump skal reparere det de mener er galt i landet. Illegale innvandrere, uteblitt lønnsvekst eller svekket kjøpekraft, manglende konkurransekraft for amerikansk industri, høyere helseutgifter- I’ll fix it, sier Trump. Hvis det betyr å kaste 11 millioner innvandrere ut av landet, bygge mur mot Mexico, rive opp Handelsavtaler, forkaste en for alle og alle for en prinsippet i NATO, og la Putin få herje fritt i sine nærområder, går vi usikre tider i møte. Usikkerhet og behov for å gjenskape forutsigbarhet, er i alle fall det som vil stå høyest på dagsorden i Amerika, blant landets allierte og i verden forøvrig. Valuta, aksjekurser, investeringer og langtidsplanlegging settes på vent til vi får mer å vite om politikken, retningen og menneskene som skal utøve den.

Vi vil uten tvil få oppleve en “President Elect”, som vil bruke sitt mantra fra TV serien – The Apprentice- “You’re fired”. Hoder vil rulle. Mange innsidere og representanter for de politiske eliter skal ut. Vi er spent på hvilke kvalifikasjoner, ideer og verdier som vil prege de som kommer til. Med en novise og politisk lærling på toppen, vil laget rundt ham bli viktigere enn noen gang. Maktfordelingsprinsippet, Thomas Jeffersons Grunnlov og styrken i institusjonene utenom Presidentembedet vil bli satt på prøve. Jeg tror de liberale verdier, kraften i institusjonene og en sterk privat sektor og sivilt samfunn vil bestå prøven.

Heller ikke Donald J.Trump startet forsonings og reparasjonsarbeidet på en troverdig måte i natt. Ja, han sa han ville bli en president for hele folket. Men, han burde lagt til – Unge, Kvinner, Latinos, religiøse og forfulgte minoriteter. De mange av dere som ikke stemte på meg, de jeg har fornærmet eller skremt ved min adferd og ting jeg har sagt og gjort. Jeg hører dere, jeg vil lytte til dere, og skal vi gjøre, America Great Again, må jeg jobbe med dere for å stille også deres angst. Mandatet mitt må fylles med en politikk som gir håp og fremtid for alle. Det er ingen quick fix for noen av oss, det er et møysommelig arbeid. Jeg trenger deres hjelp til det arbeidet. Et arbeid tuftet på Uavhengighetserklæringens:

We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty and the pursuit of Happiness. — That to secure these rights, Governments are instituted among Men, deriving their just powers from the consent of the governed

Nå er Donald J. Trump valgt til leder av den nasjonen og det folket, som denne erklæringen ble skrevet for. Det er et fundament og et lim i samfunnet, som strekker seg langt utover en presidentperiode og en President Elect. Det innebærer forpliktelser og ankerfeste, også for en kandidat som så langt mangler program og innhold i politikken.