Vi er på vei inn i palmehelgen. Utrolig nok  fremmer Anniken Huitfeldt og Mani Hussaini  akkurat nå forslaget om å fjerne K-en for Kristendom fra KRLE faget. Det provoserer, de vifter i alle fall ikke forsonende med palmegrener. Forslaget er mer som en rød klut,  rettet mot de mange som vil bevare den Kristen- humanistiske arven.

Søndag feirer vi, at  det er over 2000 år siden Messias red inn til Jerusalem som befrier, frelser og Jødenes Konge. Folket ropte Hosianna, og de dekket veien hans inn til byen med palmegrener. Det var en velkomst verdig denne sønn av David. Denne helgen gås det symbolske prosesjoner i norske kirker, og i kristne menigheter over hele verden. Det gikk ikke langt tid før hyllesten endte i fornektelse og langfredag. Her ligger kjernen i kristendommen. Oppstandelsen, misjonsbefalingen og spredningen av budskapet ble til en verdensreligion.

Men, den er mer enn det. I Norge, Norden og Europa er Kristendommen en identitetsbærer. Gjennom Kirke, skole, samfunn og den kristenhumanistiske arven er landet formet og språket blitt til. Denne kulturbæreren er en avgjørende del av det som er oss, norskt og samlende. Vi har nettopp gjort oss av med statskirken. Det kan være mange gode grunner til det i et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Desto viktigere er det at skolen formidler kunnskap om Kristendommens betydning for land, folk og utvikling. Det er i alle fall misforstått, å redusere Kristendommen til noe likestilt med andre livsyn og religioner i vårt samfunn. Skal vi oppnå toleranse mellom folk, ulike kulturer og trossamfunn må vi starte med å akseptere forskjellene. Først da kan vi tale om toleranse. Det er når vi vet hvor vi kommer fra, at vi tør å møte andres bakgrunn, tro og kultur med respekt og toleranse for hvem de er.

Forslaget til Arbeiderpartiets landsmøtet om å fjerne Kristendommen fra Religions, Livsyns og Etikkfaget er  utrykk for en glideflukt bort fra grunnleggende verdier, som er en bærebjelke for utviklingen av Norge. Påskebudskapet fra Huitfeldt og Hussaini står i grell kontrast til betydningen av Palmesøndag og den stille uken vi går inn i. For å forstå hva dette er, for å vise respekt for de som praktiserer den kristne tro og hva denne betyr i Norge, må  K-en i KRLE faget bli stående.

Ja, og det må innebære  opplæring og formidling i hva denne bokstaven representerer i vårt land, og i vår del av verden.  Jeg vil hevde, at det er vel så viktig for de som kommer til oss, som for de av oss som bærer denne arven i kraft av generasjoners virke, tro og tilstedeværelse i Norge. Ikke som et konfesjonelt og forkynnende fag, eller misjonering, men for å forstå språk, kultur, verdier og holdninger som praktiseres ute i det norske samfunn.

Jeg oppfordrer Arbeiderpartiets landsmøte til å si nei til  forslaget. Fornekt ikke vår lange historie, arv, tradisjon og tilhørighet til Kristendommen og den kristenhumiatiske arven vi bærer. I 2010 gikk nåværende AP leder, Jonas Gahr Støre, sin Pilegrimsreise til Nidarosdomen sammen med Kronprinsesse Mette Marit. Den gang snakket han om betydning av tro, kristenliv og om Påsken , som den mest betydningsfulle høytid. Jeg håper han setter foten ned, og at Arbeiderpartiet avviser forlaget til Hussaini og Huitfeldt. Gjør han ikke det, kan i all fall  ikke den symbolske Pilegrimsreisen ha hatt særlig mye å si  for Arbeiderpartiets politikk i verdi og livssynspørsmål.