Det rakes, hamres, ryddes og jamres i utallige velforeninger, borettslag, sameier, lag og foreninger. Frivilligheten har fått seg en ny vår. Sosiale medier er et effektivt verktøy for å skape engasjement, organisere innsatsen og bidra til å finansiere frivillighet, dugnad, engasjement og ansvar. Hamresandens Venner , er ett slikt strålende eksempel. Ildsjeler som Karin Lømsland hadde sett seg lei av forfallet i det kommunale friområdet, og engasjementet hennes ledet til etableringen av Hamresandens Venner. Et styre ble valgt, folk med organisasjonserfaring og kjærlighet til stedet etablerte nettsider, Facebook gruppe og dugnadsgjeng for å ruste den slitne gamle kiosken opp til alle turgåeres nye destinasjon- Vaffelbua

Driften av Vaffelbua er på frivillig innsats. Utallige timer legges ned for å skape hygge, trivsel og gode opplevelser for de tusenvis av mennesker som har Hamresanden som sitt viktigste turområde. Inntekter fra vaffelsalget og kiosken pløyes rett tilbake til Hamresandens venner, som i samarbeid med kommunen løfter kvaliteten på toaletter, turveier, benker og fasilitetene i området. Honnør til  styret, som kan glede seg over at engasjementet er en suksess og gir resultater.

Det er vår, og det rakes, hamres, ryddes og jamres i utallige velforeninger, borettslag, sameier, lag og foreninger. Innsatsen er formidabel, og uten frivilligheten ville det hele stoppet opp. Som historien om Hamresanden viser, er det ikke nok å jamre over det som kunne vært annerledes. Det holder ikke bare å klage på kommunen, men utålmodighet og  forventninger koplet med egen innsats, engasjement frivillighet og kreativitet er en ekstrem positiv kraft og skaper forandring.

Ja, resultatene taler for seg. Jeg mener ikke at kommuner og det offentlige skal spekulere i å la anlegg, friområder, lekeplasser og turområder forfalle. Tvert om- men, jeg er overbevist om at staten, fylkene og lokale myndigheter bør innrette bevilgninger, støtte og virksomhet, slik at de understøtter frivillighet, egeninnsats og ansvar. Der hvor det skjer vil nærmiljøer, naboskapet og kraften i de frivillige fellesskap få eierskap, utvikle identitet og stolthet. Da vil de vite å ta vare på verdiene i nærmiljøet.

Sosiale medier kan det sies mye om. På sitt verste blir de arenaer for kos med misnøye, lokale sutreklubber, arenaer for mobbing og “ansvarsløs” trakassering. På sitt beste kaller de til innsats, løfter engasjement opp og frem, og blir et verktøy for fantastisk mønstring av frivillighet og ansvar. Det finnes ufattelige mange eksempler på dette. Jeg ser det best i mitt eget nærmiljø, som vist fra historien ovenfor fra Hamresanden, eller Odderøyas Venner  hvor frivillige i samspill med kommunen gjør det gamle fortet til et levende og trivelig sted for byen og landsdelens befolkning.

I Mandal oppstod Furulundens Venner i 90 årene som livsglade og friske pensjonisters bidrag til å holde byens flotte strender og turområder i god stand. Det har lokalbefolkningen og tilreisende i årtier siden kunnet nyte godt av. Med sosiale medier og egen Facebookside er det lettere å tiltrekke seg venner, medlemmer og bidragsytere. Mitt anliggende er dette, det ryddes, rakes, spikres og satses. Bedre enn å jamre, bli med!! De utallige frivillige og fantastiske venneforeninger som vokser frem gir mulighet for det. Ta ansvar, få eierskap og styrk identiteten i nærmiljøet. Det gir glede til mange, samhold og styrke i fellesskapet.