Johnny B. Weekly

Strøtanker om politikk, samfunn og det som måtte passe seg.

Gammel kjærlighet ruster ikke, det blir Høyre !

30. August 2019

I vrimmelen av forføreriske ensakspartier, protestbevegelser og Nei-aksjoner, gammel kjærlighet ruster ikke, det blir Høyre for meg.

Inngangen til lokalvalget 2019 har vært preget av et brogete bilde av ulike lokale protespartier og folkelister. Samtidig viser mange målinger sterke urbane utslag av støtte til MdG og partiet Rødt, og et mulig distriktsopprør under populistfanen, Nei til det meste,  til Senterpartiets Slagsvold Vedum. På landsmålingene er både Høyre og AP presset, og i TV2s siste partibarometer er det nærmest dødt løp mellom disse, om enn lojaliteteten til Høyrevelgerne synes styrket. Det siste kjenner jeg meg igjen i.

I Bergen ville bompengelisten før sommeren kunne ha blitt byens største parti.  Nå ligger den mellom 15 og 20 %. Lekkasjen fra H til protestbevegelsen ser ut til å stanse opp i følge Poll of Polls . I Stavanger var Nei til Bompenger 3 størst i VG målinger før sommeren. I Kristiansand har det vært pisket opp en sterk Cocktail av misnøye omkring vedtak om flytting av Containerhavn, bygging av Kunstsiloen og ny trafikkløsning for Gartnerløkka. Også her er det etablert ei såkalt Folkeliste for å si nei til disse sakene, men her er det Demokratene og Vidar Kleppe, som ser ut til å  ri høyest på misnøyebølgen. Høyre går frem fra målingene tidligere i år, og ligger på nivået med forrige valg, iflg Fædrelandsvennens partibarometer.

Joda Bompengebelastningen er blitt krevende for mange. Barnefamilier bosatt utenfor bykjernene, og avhengige av bil for barnehage og fritidsaktiviteter rammes ekstra hardt av  bompengeringer til finansiering av såvel vei som andre trafikktiltak. Det kan føles urettferdig, og jeg kan selv stusse over 170-80 kroner til bompasseringer på en Oslo tur og hjem igjen. Men, her ser jeg byggeaktiviteten og motorveien trygge trafikken og redusere reisetiden betraktelig Det spleiselaget er jeg med på.

Nå har Regjeringen skjønt, at det er grenser for hvor langt den kan strekke strikken når det gjelder bompenger. Statsministeren har satt ned foten. Nå øker statens bidrag til de såkalte Bypakkeavtalene. Disse pengene går 50/50 til reduserte bomtakster og satsing på kollektivrafikken, og bør bidra til å dempe de verste protestene. Uavhengig av oppfatning av bompenger, det er mange grunner til at jeg i sin tid meldte meg inn i Høyre, og fortsatt lojalt vil gi min stemme til Høyre.

  • Tillit til enkeltmennesket
  • skattepolitikk, som tar utgangspunkt i at det skal lønne seg å jobbe
  • skolepolitikk som vektlegger verdien av læring og kunnskap
  • næringspolitikk som vil stimulere, og gjøre det lettere å starte og drive egen næringsvirksomhet
  • Konservativt forvalteransvar, for å gi de som kommer etter oss like gode eller bedre muligheter til å løse sine utfordringer, som vi har hatt
  • Positiv og aktiv holdning til internasjonalt samarbeid, handel mellom landene og forpliktende gjensidig forsvars og sikkerhetspolitikk

I lokalpolitikken gir dette seg utslag i mål om å lette en urettferdig eiendomsskatt, ønske og vilje til å si ja til en aktiv næringspolitikk og byutvikling, tillit til at folk selv  kan velge hva som er best for dem og deres familie. Det ser vi i rett til fritt skolevalg, ja til etablering av skoler med ulike verdisyn, mangfold og valgfrihet i velferdstilbud til barn og eldre. Et variert og utfordrende kulturtilbud. Høyre vil stimulere etablering av nye private tilbud, i motsetning til Rødt, SV og Arbeiderpartiets ideologiske allergi  mot private løsninger. Listen kan gjøres lang.

Jeg kan også lage meg ei liste over programposter jeg er uenig i. Løsninger partiet har valgt, som jeg ikke forstår, eller er ukomfortabel med. Men, når stemmeseddelen legges i er det verdisyn, retning og holdninger Partiet bærer, og som jeg kjenner meg igjen i, som avgjør. De brede tradisjonelle partiene har ideologiske utgangspunkt, og et sett med verdier som gir anvisning på hva de tror på, og hvilken retning samfunnet bør ta. Da er de som skal velges utstyrt med et kompass, som også gir forutberegnelighet for hvilke valg de skal gjøre i sakene de må ta stilling til fremover. Noe tilsvarende kompass bærer ikke protestlistene og ensakspartiene. Da vet vi heller ikke hvor de vil manøvrere i en komplisert hverdag i våre kommune og fylkesting.

Noen vil sikkert si gammel vane er vond å vende. For meg er det nok verdier, stabilitet og ønsket om en stødig og pragmatisk styring som blir avgjørende. Det tjener samfunnet og menneskene bedre enn brå omveltninger, revolusjon, eller tverre nei til alt nytt. Ja, det blir Høyre- gammel kjærlighet ruster ikke.



Følg bloggen

Skriv inn din e-post adresse for å få varsler ved nye innlegg.

Join 208 other subscribers