I går var vi tidlig avgårde. Det var familiedugnad, og involverte familie og svigerfamilie fra 2 ½ til 62. I det vi møttes kom den minste løpende. Vi ble tatt imot med åpne armer, fryd og sprell – og tenk, hvilken dag er det i dag? «Det er lørdag, vi skal på butikken. Vi skal kjøpe lørdagsgodt»

Gjensynsgleden mellom de yngste og de eldste er sterk og ekte. Det gledet jeg meg til. Toppen av lykke- kjøpe lørdagsgodt, beviser for meg at forventningene om godteposen er vel så viktig som hva den til syvende og siste måtte inneholde. Det er annerledes. Noe annet enn dagen i går, ikke hverdag og det er helg, fri, vi er sammen- alle sammen, og hun skal få kjøpe godteri- Lykke!

På kvelden møtte vi familiens eldste, min svigermor.  Hun er 92, og skulle til en av venninnene. De fysiske plagene har tiltatt. Det er vanskeligere å komme seg opp, ut og av sted. Det er blitt ei stund siden, men nå, med litt hjelp skal de igjen treffes. Snittalderen i selskapet er høy, men livsgleden  høyere. Den kunne  slått ut på Richter-skalaen.

For den eldste satte forventningene om samværet farge på dagene før. Hva skal jeg ha på, hvordan organiserer vi transporten. «Dere trenger ikke komme helt opp, ei av venninnene hjelper ned». Få pynte seg, ta seg ut, nyte et glass, le og føle samværet. Alt sammen viktig for et godt liv.

Ja, samvær, det å føle glede, men kanskje like viktig- å ha noe å glede seg til. Jeg tror det er som fotosyntesen. Plantene våre trenger lys, luft, næring, omsorg og varme. Det gjør vi mennesker også. Her har svigermor vist vei. Forventninger må forberedes og planlegges.

Det ergerligste med å ha vært lite  førlig i vinter, har for henne vært å måtte videreselge noen av de 8 -10 konsert og teaterbillettene hun har hatt liggende.  De har vært investeringer i forventninger, opplevelser- noe å glede seg til. Noe å strekke seg etter. Håper hun kan få brukt den neste til nye kulturopplevelser for Seniorer i Kilden.

Det lille lykketrollet fikk sitt lørdagsgodt. Hun var elektrisk. Den gamle damen hadde fått sild, noe godt i glasset og mang en god latter. «Ingen skulle kunne tro at jeg har vært pasient», sa hun da vi svingte opp for å hente henne foran utgangsdøren til venninnegjengen. Nei, dette hadde vært noe å glede seg til- og over.

Ifølge svigermor følger hun en resept fra Nils Rettestøl, Norges tidligere «sjefspsykiater». I et radioforedrag på 60 tallet skulle han ha sagt noe slikt,–«før du legger deg om kvelden- tenk over hva du gleder deg til i morgen». Det behøver ikke være så stort, du trenger ikke reise så langt, og det må heller ikke koste så mye.

Litt lørdagsgodteri, sild og samvær, og ikke minst forventningene om det som skal komme. Det er som luft, lys og næring for plantene. Gled deg til dagen- og god søndag.