Hele Hollands, skøyteverdenens, Hamresandens og familiens Keessie fyller 75 år. Det begynner å bli lenge siden han herjet på isen. Rekordene fra hans mange meritter i mesterskap og rekordløp i Inzell og Alma Ata, eller medaljer og laurbærkranser fra Bislett, Nya Ullevi, Deventer, Grenoble, Insbruck og Sapporo falmer nok mot dagens rundetider, men i sin tid var de bragder av ypperste klasse. Om merittene, taler oppslagene i Wikipedia  sitt tydelige språk.

Hjemme i Holland slo sangen om Ard og Keessie seg inn på topp 40 Billboard listene for året 1966. Riktignok måtte den se seg slått av Beatles med “Michelle” på 10 plass, Barbara Streisand og Nancy Sinatra, men det sier noe om skøytefeberen som herjet, og stjernestatusen Kees  i sin tid fikk som idrettsutøver.

Til oss på Hamresanden  kom han i 1969. I noen år før hadde de norske skøyteløperne, under ledelse av Johs. Tenmann, hatt sine treningsleirer om sommeren her. Nå var det hollendernes tur. Kees var noen dager forsinket, og vi syntes til å begynne med, at disse nederlenderne ikke var fullt så spennende og gøye å være sammen med som Fred Anton Maier, Per Willy Guttormsen og resten av de norske skøyteguttene. Det snudde! Da Kees kom, satte han straks i gang med å arrangere konkurranser, leker, ablegøyer og underholdning innad i gjengen, overfor oss som jobbet og publikum på campingplassen og på stranda. Kees trakterte trekkspill, orgel og trompet, og han brukte evnene til å skape latter, hygge og stemning for alle.

På Hamresanden fant han kjærligheten, svoger Kees, og i snart 50 år har han vært en del av bygda, byen og attraksjonen på Hamresanden. Medlemmene i fan klubben er nok blitt færre, og i alle fall synlig eldre. Sånn skal det være, men fortsatt kommer det unge nederlendere til campingplassen med bilder av seg selv, som små sammen med Keessie på arrangementer hvor han har vært trekkplaster og morromann, eller de kommer med hilsener fra skøytekamerater og bestemødre, som sikkert hadde et godt øye til nasjonalhelten sin. Da glimter han til, spiller, forteller, skrøner og ler. Vi skjønner hvordan han, både som idrettsmann og menneske, ble fremst blant sine .

Kees gled inn blant oss, og fant sin plass som entertainer, kafevert, hotelleier og campingplassbestyrer, Vi fant veien til skøyteløp, og hans verden på og rundt isen. For et liv, Bislett 1970! Landsmannen Ard Schenk var uslåelig og ble verdensmester, Magne Thomassen tok sølv og Kees inntok pallen på bronseplassen. Best husker jeg de tusenvis av hollandske skøyteentusiaster, som farget Oslo og stadion orange. Treskoene klampret og danset seg opp og ned Karl Johan.  Genever hadde  de innabords, ost og pølser i sekken, og de delte humør, niste og godsaker med alle som ville smake. Nordmennene og Nordre Sving sang av full hals “Litt te med no’ godt i“. Byen stod på ende. For et liv!

Det er roligere dager nå. Det gjelder både på skøytebanen, rundt mesterskapene og i jubilantens liv. Keessie fyller 75.  Jeg sender min hyllest og takk for alle gode minner, herlig humør, spillopper og ablegøyer. Den lille mannen har gjort våre liv rikere og gøyere. Det er bilder og minner som her .  Tiden går! Heldigvis har vi merkedager og milepæler, som hjelper oss å markere, huske, hylle og ta vare på viktige begivenheter. Denne lørdagen er Kees Verkerk 75 år.

Heya Keessie!

Om noen vil benytte anledningen til å hilse jubilanten, bruk gjerne kommentarfeltet. De vil bli levert, og garantert satt pris på.