Denne søndagen er hele sanseregisteret satt i sving. Jeg er rett og slett høy på livet, landsdelen, byen, folket og aktivitetene. High as a kite, heter sangen og gruppa. De var ikke i Kristiansand, men mangfoldig tusen andre  satte hverandre i stevne til dragefestival på Bystranda. 

Det skal ha vært drageflygere fra mer enn 25 nasjoner påmeldt. Det sydet og kokte i aktiviteter for store og små. Det var et kakafoni av språk, dialekter, tradisjoner og farger. Deltakere i alle aldre hadde et felles mål – fly eller få se den fineste, største eller høyeste dragen i flukt mot den knallblå sensommerhimmelen, over byen vår.

Den lokale imamen, og leder av Muslimsk Union, Akmal Ali, leder juryen. Kristiansand Dragefestival driftes av 35 frivillige, hvorav 25 er flerkulturelle. Det var altså ikke bare farkostene som var fargesprakende. De mange tusen barn, ungdom og voksne var selv et fargerikt fellesskap. Byparken på Tangen var en blanding av hippe, urbane, internasjonale Battery Park i New York, og harmonien og forbrødringen i Byparken i Kardemomme By. Honnør til arrangørene. Kommunen, Cultiva og de mange bedriftene som støtter opp fortjener det.

Imamen sier, til Fædrelandsvennen, “Dragefestivalen gir en god mulighet for at folk fra ulike land og kulturer kan komme sammen, og da tenker jeg også på dem som er etnisk norske. Dette er positivt for byen og viktig for integreringen”. Jeg er enig. Vårherre spilte også på lag med byen og arrangørene. 17 grader, skyfri himmel og sol som badet parken og folkene i varme og lys på Bystranda.

Kristiansand har ca 90.000 innbyggere, og nesten 16.000 av disse er innvandrere. Skal byen, folket og landet lykkes, må integreringen skje slik at folkegruppene snakker sammen. Språk og kultur må læres og tåles, og nye møteplasser og tradisjoner må skapes. Dragefestivalen ser ut til å kunne bli en slik arena. De mange barna fra alle ulike verdenshjørner hvinte om kapp. Barn av innvandrere fra Somalia, Øst Europa, Pakistan og Vietnam skarrer etterhvert umiskjennelig på r-ene. De er Kristiansandere, og i yr glede utgjorde de sammen med sine stolte foreldre, og alle oss andre, et lykkelig fellesskap denne søndagen.

Måtte det bli mange slike !