Hytteliv og vinterfornemmelser
Året har sine faste ritualer. Siste helg i oktober er det hytteliv i Setesdal. Vi er på Hovden. En stor vennegjeng setter hverandre årlig stevne, for å benke seg rundt bordet til Viltaften på Hovden Fjellstoge. De har utviklet sitt produkt, utvidet sesongen og investert i opplevelsestilbudet for hyttefolket. Buffeten er som et raust overflødighetshorn, av alt det kortreiste fjellet og kjøkkensjefen har å by på. Stemningen, tilstedeværelsen og vennegjengen er som mental sikringskost for å lagre opp varme, gode inntrykk og nærhet inn mot mørketida.
Ja, denne helga er en del av vårt faste årshjul. Disse dagene markerer overgangen mellom sommerhalvåret og vinterhalvåret. Nå må brøytestikkene være greit plassert, har vi ved nok i hus, og vi bør vel få dekket til de nye kraftige Adirondack stolene, som vi var så heldige å få kjøpe fra verkstedet i Kretsfengselet? Design fra fjellkjeden med samme navn i USA, men de gled godt inn her oppe på toppen av Setesdal også.
For 40-50 år siden var det min far som stod for de samme type vinterforberedelser, på hytta litt lenger nede i dalen. Han var et barn av krigsår og rasjonering, så på fjellet bygde han opp et et eget lite beredskapslager av hermetikk og tørrmat. Det meste havnet dessverre til slutt, utgått på dato, på røysa. Vi har supermarkeder og kullsviertro på at vi uansett skal kunne dekke familiens behov. Men tilfredsheten og tryggheten over å kunne kvittere ut sjekklista, nå kan vinteren komme. Den har gått i arv.
Det er noe med Norge og hytteliv. 55% av norske husstander eier eller disponerer et fritidshus, iflg en undersøkelse fra Bygdeforskning. De fordeler seg mellom kyst og innland. Færrest faktisk på Sørlandet, med bare 9 prosent av de registrerte hyttene i landet. Det er dobbelt så mange, 18 prosent eller rundt 72000 i Innlandet, med Hedmark og Oppland. Så er vi nok færre folk nede på kystriba, og fremfor alt, Skjærgårdspark og behovet for å verne om sårbare kystarealer, setter sine nødvendige begrensninger på å slippe nye områder ut.
I Sverige slår de oss på antall fritidshus, men så er de også mange flere mennesker, og det er en tydelig forskjell. Over kjølen er det langt flere som bor i nedlagte småbruk, for lengst fraflyttet i grisgrendte strøk. Hos oss er det mer dedikerte hytter, langt flere opp mot fjellet og med levende bygder, småbruk og aktive gårdsbruk, som lyser mot oss på vei oppover i fjellheimen.
Den samme undersøkelsen fra 2008 beregnet gjennomsnittsbruken av våre fritidshus til 36 dager i året. Selvsagt kan det sies, at denne bruken ikke utgjør mer enn 10 prosent av årets dager. Da står hyttene ubenyttet 90 prosent av tiden, og det er knappest effektiv bruk av kapitalen i landet. Det bekymrer sosialøkonomer og analytikere, som gjerne vil fjerne gunstige skatteregler og fradrag de mener gir overinvestering i fritidshus og boliger i landet vårt. Joda, men det er også investering i trygghet, tilhørighet og fellesskap, gode vennelag og opplevelser på tvers av generasjoner.
Stadig flere seg i stand til å utføre deler av jobben fra hytta. Med nettilgang, komfort og tid tilgjengelig, regner også jeg meg til de ca. 25 prosent av hytteeierne som sier, at de benytter hytta som arena for å gjøre unna en del av sine arbeidsmessige plikter. Kan hende ovale weekender og hytteliv er langt mindre effektivitetstap enn stoppeklokkekonsulenter, sosialøkonomer og arbeidslivsforskere vil ha det til. Tallene viser også, at de som bruker hyttene på denne måten benytter dem opp til tolv dager mer i året enn gjennomsnittet.
Programmessig fikk vi til helga det første lille snødryss over hyttegrenda vår, stolene ble pakket ned og vi har godt med ved. Viltbuffeten med sitt naturlige følge av gode tunge viner er tilbakelagt. Latteren satt igjen løst rundt bordet, behagelig silkebrisne og mette kunne vi mot midnattstimen trekke oss tilbake på hytta. Den gode kalde tida, vinteren, sesongens gleder og samvær ligger foran oss.
Sosialøkonomiske bekymringer og anfektelser til side. Jeg sitter tilfreds med kaffekoppen i grålysningen. Her er hytteliv og vinterfornemmelser.
God søndag.
Følg bloggen