Ich bin ein Flensburger!

Lenge var Flensburger for meg synonymt med en is med eggelikør og bjørnebær, eller et stopp langs motorveien for å handle på tax free markedet. I de senere år er byen blitt et årlig yndet utfartssted. Byen i enden av fjorden. Flensburg havn, med stolte tradisjoner fra seilskutetid. Et aktivt anløpsted for norske skuter og sjøfolk. Noen i langfart med rom og sukker fra de vestindiske øyer, eller fartøy i varebytte med  trelast, fisk og hummer fra Norge mot Østersjøområdets korn, smågris, landbruksprodukter og annet tilbake.

Ja her ligger også vikingebyen Hedeby, som i vår egen og sagaenes historiefortellinger fremstår, som den viktigste handelsbyen i samkvem mellom de skandinaviske landene. I dag et enormt museumsområde, som forteller historiene om dagligliv, handel, ,skipsfart,og hvor gjensidig avhengige landene i Nord – og Østersjøområdet var av hverandre for utvikling og vekst.

Etter den dansk tyske krig i 1864 sorterer hverken hertugdømmene Schlesvig Holstein eller Flensburg by lenger under den danske kongefamilien, alikevel har den nåværende slekt på den danske trone  sitt stamhus i slottet Glucksburg, så også en flik av det norske Kongehus gjennom Prins Carl/Haakon den VII. Slottet falt også under  de tyske faner etter 1864, og Christian den IX mistet sitt stamhus og favoritt sommersted.

Flensburg og hertugdømmene har vært kasteballer i nasjonsstrid, stormaktspolitikk og mellom danske og tyske herrer i uminnelige tider. Nå kan byen tjene som modell for hvordan et område med kriger og strider kan omskapes til fredelig idyll, og brorskap mellom nasjonale majoriteter og språklige og kulturelle minoriteter. Borgerforeningen, hvor jeg i borggården nyter Matjessild og en duggfrisk fatøl, er kulturelt samlingspunkt for den danske minoritet. De danske skoler, og retten til å sende danskspråklige  Sydslesvigsk Vælgerforening til Bundestag i Berlin sikrer en stemme for minoritetene også i nasjonal tysk politikk

Tenk om slike skoleeksempler  på avspenning og sameksistens kunne blitt forhandlet inn i den pågående krigen i Ukraina, hvor også russisktalende kunne blitt ivaretatt på en konstruktiv måte, fremfor å bli brukt som marionetter og påskudd for Putins stormaktsterror, og drømmer om et nytt storrussisk overherredømme over nabolandet og folkene.

Denne helgen møtte vi igjen våren her i Flensburg. 18 grader i ettermiddagssola. De første frukttrær langs fjorden stod allerede i blomst. Krokus, påskeliljer og skogsblomster spretter opp over alt. De ligger nok noen uker foran oss oppe på Sørlandskysten. Men, med hundreder av år under samme danske flagg, og med de maritime og kystnære  bånd over Skagerak og Østersjøen, føler jeg meg hjemme, og i nært slektskap med by og folk. Selv grunnleggerne av Christianssands Bryggeri, familien Christianssen, hadde sin opprinnelse i Flensburg. De startet en bryggeritradisjon, med øl brygget på kjærlighet og Kildevann siden 1859, som konserntoppene i Hansa Borg historieløst vil avvikle

Ja, i disse pandemi tider er det også verd å minne om at karantenestasjonen for Danmark Norge og hertugdømmene Slesvig og Holsten ligger på Odderøya i Kristiansand. Kanskje var ikke skutene fra Flensburg og nabobyene de mest velkomne, når de førte det gule pestflagget inn på byens havn, men de minner oss om hvordan generasjoner før oss håndterte pest, sykdom , isolasjon og karantene. Språklige uttrykk for sunnhetsfaglige og politiske svar,  som var gyldige da som nå.

Nå er det vi som må huske munnbind, og de noe strengere hygieneregler som praktiseres i butikker og forsamlingshus på den tyske siden av grensen. Et lite offer for igjen å kunne ferdes fritt over grensen, og blant våre nordiske brødre. En del av oss, med identitet og historie som borger for akkurat det-Norden strekker seg hit, som de selv uttrykker det i regionen- der echte Norden

Jeg tømte i går siste glass fatøl fra det lokale bryggeriet i ettermiddagsola i Flensburg indre havn. På vei over Skagerak igjen er det lett å omskrive JFK sine ord til mine,

Ich bin ein Flensburger, i alle fall Nordist, og her hører Flensburg med. Byen hilser så gjerne flere norske brødre og søstre velkommen. Det er en del av vårt nærmeste ferieland, og vi deler så mye verdt å ta vare på!

God Søndag