Jeg velger meg April, sa Bjørnson. Det har jeg ofte nikket bejaende til, men nei, ikke denne April. Ute laver det ned,  det er mørkt og isende kaldt med vind fra Nordøst. Ja, det er kaldt, mørkt og avskyelig også det det vi opplever fra våre store nabo i nordøst om dagen. Det er som om en kald klam hånd har lagt seg om gleden, håpet og varmen våren skulle by på, og det ufyselige været er en nøye tilpasset scenografi til krigen som raser i øst.

Fra invasjonen av Ukraina startet i slutten av februar, føles det som nyhetene og begivenhetene spiser all tid og energi. En gang danset vi av glede da muren gjennom Europa brast. Jernteppet ble trukket bort for å åpne for et nytt Europa, frihet, fremtidshåp og fremtid. Nå ser vi despoten Putin og den russike krigsmaskin kvele friheten, og sende millioner på flukt fra frykt, håpløshet og ødeleggelse i Ukraina, i hjertet av Europa.

I 2002 fikk jeg hilse på Putin, og delta i middagen under hans besøk til Norge. Vi næret fortsatt håp om stadig tettere samarbeid. Avspenning i Nord, og felles bærekraftig utvikling av ressurser og økonomisk aktivitet til beste for land og folk, mellom naboland, som til dags dato aldri har vært i krig med hverandre.

11 år senere fikk jeg igjen være tilstede, da daværende President Medvedev og Statsminister Stoltenberg undertegnet delelinjeavtalen, og sikret grensene landene imellom i Barentshavet. Det var stor stemning, forbrødring og historisk sus over middagen på Akershus Slott den kvelden.

Stor stemning var det også tidligere på dagen, da vi i NHO fikk være vertskap for statslederne, og arrangerte en næringslivskonferanse viet muligheten for å utvikle handel, samkvem og samspill  på tvers av grensene.

Nå har jeg vært med på å avvikle Amedias trykkerivirksomhet i Russland. Forvaltningen av trykkeriene overlates til Nobelprisvinner Muratov. Med det som skjer i øst ble det umulig å fortsette virksomheten.  Jotun har lagt ned virksomheten sin. Equinor trekker seg ut, og en rekke aktører innenfor bank, finans og handel har allerede stengt dørene i Russland. Uansett utfall av krigen vil det ta lang tid å gjenskape tillit for investeringer, samarbeid og handel.

Putin definerer kritikere som forrædere og avskum. De skal “straffes og spyttes ut som et lite insekt som flyr inn i munnen deres”, sa han i en fjernsynsoverført Regjeringskonferanse. Ukraina fremstilles som et land uten livets rett, og ukrainere flest fortjener straff for å ha trosset Russland. Når dette er tonen fra toppen lyder det hult, falskt, narraktig og uten fnugg av troverdighet når de russiske ledere og talspersoner benekter ethvert ansvar for grusomhetene, som avdekkes mot sivilbefolkningen i Ukraina.

Ingen vet hvor lenge grusomhetene og krigen vil vare. Alle vet, at det vil ta år å reparere. I mellomtiden er over fire millioner Ukrainere spredt, som en Diaspora over hele det europeiske kontinent. Mange titallstusen finner sin vei til Norge. Vi må alle gjøre vårt for å tilby trygghet, nærvær, jobb, skole og tilhørighet. Om og når tiden kommer, må vi sammen med dem gjøre det vi kan for å bygge en ny hverdag i hjemlandet, i Ukraina, i hjertet av Europa.

Ett vet jeg. Jeg velger meg. . . .ikke denne april.