Don Qiujote, og hans kamp mot vindmøllene er blitt symbolet på kampen mot innbilte fiender, eller strid til ingen nytte. Det massive nei til utbygging av vindmøller i norske kommuner er tvert om reell. Kanskje vil den føre frem. Skulle det stanse enhver videre utbygging blir det feil for klimaet, feil for Norge og feil for næringsutvikling i Norge.

Lenge var enhver satsing på fornybar energikilde heiet frem som viktige bidrag for å løse klimautfordringene. Blant disse har vindkraft både til lands og til havs vært pekt på fra politiker fra høyre til venstre i det politiske landskap.  Norge kom sent i gang. Energinasjonen Norge har hatt mer enn nok med vannkraft, olje og gass. Det har gitt oss arbeidsplasser, velferd og velstand. I de siste ti år er vindkraft det som øker mest i europeisk energiforsyning. Fjorten prosent av strømmen levert i Europa i fjor kom fra vind. I Danmark er det 41 prosent og i Norge knappe to.

Dette er bakgrunnen for NVE’s presentasjon av en samlet plan for utbygging av vindkraft på land. Så var det også slutt på borgfreden. I det øyeblikk en kunne se på kartet, at det kunne bli mulig med vindmøller i egen kommune, egen hei eller nærområde, hardnet frontene til. Jo, vi ser fornuften i å øke tilbudet av mer fornybar kraft, men ikke hos oss. Eller som administrasjonen i Åseral kommune uttrykte det. “Vi har bidratt med utbygging av naturressursene våre (vannkraft), og skal ikke ta belastning med utbygging av vindkraft i tillegg”. Kanskje ser de heller ikke de store økonomiske fordelene med vindkraftutbygging, som til nå ikke bringer med seg store penger til kommunekassa.. Annerledes med vannkraftutbyggingene som ga naturressursskatt, konsesjonsavgift og  konsesjonskraft. Kanskje en justering her ville imøtekomme de som frykter å bli sittende igjen med de negative sidene av utbyggingene , mens pengene blåser inn i statskassa og kraftselskapenes lommer ?

På Frøya har protestanter og lokalbefolkninen sperret anleggsmaskinene fra å starte opp arbeidet med vindmøllemastene der. Der satte lederen av folkeaksjonen tonen da han fikk seg til å si, at “Frøya er på tyske hender igjen, det minner om okkupasjonen. . . .” Motstanden er massiv, og stadig flere minner om 80 tallets Altaaksjoner med lenkegjenger der, teltlandsbyer og samekamp i Spikersuppa i Oslo sentrum. Det er kommunevalg til høsten. Det blåses i basuner og manes til kamp. Sentrum periferi dimensjonen hausses opp. Det passer nå. Det dreier seg om penger, men også identitet og krav om vetorett  for berørte kommuner, som forhandlingskort for å trekke maksimalt ut av en utbygging eller ei. Hvorfor ikke bare la det ligge?

Nei fordi:

• Vi trenger strømmen. Opp mot 30 TWh for å bytte ut fossilt som kan byttes ut med strøm. Hjemme har vi investert i ladbar hybrid og el-sykkel. Joda også for å ta del i avgiftssubsidier gitt av staten og for å spare muskelkraft på å tråkke, men vi er mange, det kommer mer og vi må øke kraftproduksjonen for å dekke behovet.
• Vindmøller på land bærer seg selv. Det er butikk, verdiskaping og trenger ikke subsidier i motsetning til det som fortsatt kreves for havvind.
• Tilgang til nye kraftkabler og eksisterende infrastruktur gir ypperlig adgang til en økonomisk og effektiv kraftutveksling mellom Europa og Norge
• Klimatrusselen er reell og vi vil aldri lykkes om ikke vi får til en massiv overgang fra fossile brennstoff til fornybare kilder. Norsk vindkraft er et langt bedre tiltak enn de fleste andre energispare eller avgiftsregimer vi kan tenke oss.
• Det legger økte belastninger på naturarealer og kan utfordre vernehensyn. Det må vi ta hensyn til og behandlingene i våre folkevalgte organer burde dreie seg om hvordan disse ulike hensyn kan balanseres.
• Sol er et av alternativene hos oss og ute i Europa, men legger i følge Miljøstiftelse Zero beslag på dobbelt så mye areal som vindmøllene om det skulle leveres fra solparker i Norge.
• En del vannkraftanlegg, tuneller, turbiner og teknologi kan fortsatt oppgraderes, em de største effektivitetsgevinster er tatt ut. Det monner lite mot gevinstene og potensialet fra ny vindkraft

Like galt som å si  si nei til alt, er det å si ja til alt. I  Kommunestyredebatten i Evje og Hornes uttrykte Cato Christensen (V) det slik, “Venstre er motstander til all vindkraft i kommunen, og er ikke villig til å bytte ut en eneste lyngvekst med ei vindmølle i vår kommune”.  Det er symptomatisk for mye av retorikken, holdningene og motstanden blant folk og kommuner på Agder. Her er et av områdene hvor NVE ser for seg størst utbygging. Nå skal folket se hvem som står opp for bygda mot storsamfunnet!  Det kan komme til å stoppe opp.

Blir det nei til alt, vil uttrykket ,-“å kjempe mot vindmøller”,  få en helt annen betydning enn det har fra Don Quijotes håpløse kamp mot sine innbilte fiender. Det kan også bli beretningen om de tapte muligheter.

Skulle det skje blir det feil for klimaet, feil for Norge og feil for næringsutvikling i Norge.