Så er det vinterferie i Norge. Hytter og hus fylles i fjellheimen, og jammen har vi ikke også fått en revidert utgave av fjellvettreglene. Det er visstnok 60 år siden sist. Tradisjonene endrer seg, og reglene må tilpasses den nye tid. Slik er det med det meste. Samtidig som Kvikk Lunch, Appelsiner og Blå Swix pakkes i ryggsekkene, er det mange som toger ut mot vårt naboland i Syd. Fergene fylles, barnefamilier tar til aktivitetssenter, som nok kan aktivisere barna, men som i vel så stor grad, bringer handel og aktiviteter til sommerlige Jydske strandbyer i vinterdvale. Det sier mye om suksessen til reiselivskampanjen- Det er deilig å være norsk i Danmark.

Våre fjellvettregler har neppe  samme relevans her nede. Få danske aviser har kommentert, at de nå er revidert. I Danmark er det ikke like trendy å fremstå i ny drakt. Tvert om, i matveien er slagordene- Fra “Mormormad i Valby“, Dansk Køkken”, Traditionel dansk mad, og det er tydelig at det skal være ekte og gammeldags. Jeg har alltid vært forelsket i Danmark. Selvsagt, fordi det er synonymt med ferie, god tid, samvær med de en er glad i, og nærhet i språk og tradisjoner. Kontinentalt, men bare tre og en halv time over med båten. Ja, for oss sørlendinger, er det nesten hjemmebane. Da jeg som student plusset på studielånet med å være lærervikar, fikk jeg det godt illustrert. Jeg foretok en håndsopprekning blant elevene. Hvor mange har vært i Hovedstaden vår, i Oslo ? Det var to gutter og ei nyinnflyttet lita jente. Hun var født og oppvokst på Jessheim. På spørsmål om hvor mange som hadde vært i Aalborg, var det bare den nyinnflyttede, som ikke hadde det.

Slik har det vært her syd siden skutefartens tid. Den gang dro de over med brennved, materialer og fisk, og hjem kom de med flesk og brennevin. Og,  kikker vi i handleposene til de som kommer hjem over fergeleiet, så opprettholdes i alle fall tradisjonene med flesk og brennevin. Som konservativ livsnyter, har jeg i alle år jaktet på smaken av Danmark. På 80, 90 tallet og i begynnelsen av forrige tiår, ble  jakten stadig vanskeligere. Kgl. Priviligerede kroer ble færre. Pizza, Kebab og eksotiske kjøkken og matoppskrifter, krydret det danske kulinariske landskap, og det ble stadig lenger mellom de som kunne” tractere os med lun leverpostej og sprøstegt bacon”. Ikke et vondt ord om kulinarisk mangfold, men det var liksom ikke mitt Danmark. Lenge opplevde jeg meg nesten alene om mitt savn. Inntil nå! Vi er blitt mange. Ja, vi er nærmest trendy i vår kjærlighet til det opprinnelige. Nå er det stråmønstret servise og tradisjonell dansk mat som gjelder. Noen tilskriver det mediemakt. Dansk TV2, og suksessen med Badehotellet, har i alle fall forsterket trenden.

Nå kan vi dra til Den lille kro i Århus, og glede oss over hva det danske kjøkken kan tilby, mens kjente revyviser og”schlægere” fra 50 og 60 tallet, diskret spiller opp til stemningen i lokalet. En annen liten perle er, “Hos Isidor Henius”. Her har innehaveren, Morten Gamini, gjort seg fortjent til utmerkelsen- Årets Frokostrestaurant 2015. Inspirasjonen er hentet fra De Danske Spritfabrikkers og Aalborg snapsens historie. Produksjonen og rettighetene til Aalborg Akvavit er kjøpt  av norske Arcus. Morten og hans betjening har fått til et spennende samarbeid, og bygger restauranten på interiør og detaljer fra Spritfabrikkens historie. Her får vi på rødrutete duker servert lekkerier som, “Dyrlegens Natmad”, “Sol over Gudehjem”  og røget ål med røræg. Kombinert med god tid, hyggelig selskap, og toppet med en snaps for å fordrive fettet, og en øl for å jage tørsten- det kan knapt bli bedre. Kanskje er det som Storm P sa det, ” Livet er herlig- men intet er dog som et stort glass velskænket øl”.

Joda, fjellet er bra. Fjellvettreglene er nyttige og nødvendige, og jeg skal til fjells. Der skal jeg søke frisk luft og mosjon. Det kommer godt med, for snart skal jeg igjen til besøk – hos Henius. Det fordrer to ting, god fysisk form og evne til å hygge seg. Begge deler borger for et godt liv. Det har nordmenn funnet i Danmark i uminnelige tider. Johan Herman Wessels liv ble dessverre  alt for kort. Men, denne unge nordmann i København etterlot seg mange visdoms ord, og ett av disse har jeg stjålet fra til dagens overskrift :

“At Smørrebrød er ikke Mad,. Og Kierlighed er ikke Had,. Det er for Tiden hvad jeg veed om Smørrebrød og Kierlighed “.

Enn så lenge, er vi trendy. Hvor lenge det varer før nye trender, eksotiske krydderier og nye smaker igjen skal ta over, vet ikke jeg. Men, det skal ikke forpurre gleden, over å tenke på alt hva jeg med kniv og gaffel nå får oppleve i mitt elskede naboland. Min oppfordring får derfor være, fra navnet til en av de mange hyggelige danske kroer, som en god venn gjorde meg oppmerksom på – Går du forbi, går du for langt.

God Appetitt!