Picture from NOAA Wikicommons

Det er november, og vi er i Florida. Vårt tilholdssted i Boynton Beach lå lenge midt i det sannsynlige nedslagsfeltet for Hurricane Dorian, som raserte deler av Bahamas øyene tidligere i høst. Stormene kommer hyppigere, de er kraftigere og samtidig stiger havet. Eiendomsverdier for 346 mrd Dollar kan settes under vann mot 2050. Det er en til 20 sjanse for at dette kan skje. 590.000 mennesker er allerede i faresonen i Florida i ekstreme flomsituasjoner. De gambler ikke her. Tiltak iverksettes og klimaeffektene koster nå.

Tallene ovenfor har jeg hentet fra The US Global Reasearch Program (USGCRP), som hvert fjerde år legger frem en rapport for Presidenten og Kongressen om observerte og anslåtte virkninger av klimaendringene, og de skal ta hensyn til virkningene av ulike mulige begrensende tiltak. På tross av dette kaller Trump klimaendringene for et “Narrespill” , og han trekker USA ut av Parisavtalen. Det er skammelig.

Her er antallet flomtilfeller 5-10 ganger høyere enn på 1960 tallet, og i 2015-16 alene  slo vannstanden i Miami alle tidligere rekorder hele 18 ganger. I de utsatte områdene i Sydøst er klimaendringene her, nå og de koster. Eiendomsprosjekter oppgraderes, nye planlegges og de må være “climate ready and storm safe” Det er ikke bare et munnhell. Bygningsvedtekter endres, byplanleggere jobber under høyt trykk. Det Presidenten og de nasjonale politikere ikke griper fatt i, må de lokale myndigheter forstå konsekvensene av og handle etter. Det dreier seg om ingeniørkunst, byplanlegging, forberedelser, tilrettelegging og store investeringer.

Byer som Miami, Fort Lauderdale, Jacksonville, Charleston og Savannah legger femtiårsplaner. De avsetter penger og krever at private utbyggere må bygge flomvern, dreneringssystemer og stormsikringer for nye prosjekter og rehabiliteringer. Kostnadene er enorme, men det er også konsekvensene av ikke å handle. Selv ved et moderat fremtidsscenarie ( base case) i USGCRP rapporten vil kystområdene i Sydøst stå overfor skader og kostnader i størrelsesorden 60 mrd dollar pr år fra rundt 2050. For å sette det i en sammenheng. Avkastningen vi bruker fra oljefondet i statsbudsjettet i Norge utgjør ca 240 milliarder kroner, eller langt under halvparten.

Vi gleder oss over sol og varme her i noen uker. Alternativet nå er et fuktig, rått, kaldt og grått novembervær på Sørlandet. Men, i borettslaget (The Condo Association) hvor vi bor øker fellesutgiftene, forsikringspremiene, investeringene og vedlikeholdskostnadene år for år. Vi må bli – Climate ready and storm proof . I går ble det en dag med kraftig regn. Vannet fosset opp av sluker og avløp, og gatene ut mot kanalen begynte å flomme over.

Dette er ikke et narrespill. Vannet stiger, klimaeffektene er tydelige og det koster.

God Søndag