Hummerfisket er i gang. Det gir spenning, samvær og opplevelser, og borger for kortreist lykke. Jeg er slett ikke blant de mange, som sitter klar når fisket starter ved soloppgang 1 oktober, eller en av dem som kan påberope meg hevd, og alders tids bruk på fangstplassene i slektsledd etter slektsledd. På tross av det, har jeg sammen med en av guttene blitt registrert som aktiv i hummerregisteret.

Det vil si, han er registrert. Jeg er hjelpemann i båden. Våre fem teiner er behørig merket. Fluktveiene er sikret til 6 cm i diameter, og et par av de gamle teinene er ombygget med råtnetråd, slik regelverket krever. Skulle teinene forsvinne i dypet, eller bli tatt av uvær, skal de i alle fall ikke ende som spøkelsesredskap, som fortsetter å fange og kreve unødig offer og lidelse, for de som måtte forville seg inn i fangenskap.

Lørdag blåste det nordøst kuling, men teinene våre var satt i le for de verste kastene, og nordosten gir fralandsvind og lite bølger, så vi våget oss utpå i den lille hyttebåden. Det ble krabber i massevis. Paltorsken er ikke å forakte, men det er gjerne slik, at for mye av den tyder på for dårlig agn for å friste hummeren. Det vil si, ikke dårlig nok, for som det åtseldyret hummeren er, krever den mye illeluktende halvråtten fisk. Makrellen vår har nok ikke fått ligge å fermentere lenge nok til å tilfredsstille Kardinalens spesielle lukte og smakssanser, og krabbene råder nesten grunnen alene.

Slik er det til vi trekker den tredje teina. Der sitter han og venter. Lykke!  Spenningen forløses, og vi får lønn for strevet. Knapt noen fangst å invitere nabolaget inn på, men nok til at far og sønn tar tilbake til fastlandet med følelsen av å stå i en tradisjon av jeger og fangstfolk, som det står respekt av. I alle fall nok til, at vi kan delta i selskapslivet, og prale med erfaring fra hummerfisket. Det bør jo enhver sørlending med respekt for seg selv og kystens tradisjoner kunne.

Vi satser på tre fire trekk til før teinene dras til land. Uansett, dagen har gitt spenning, opplevelse og samvær. Kortreist lykke, med det beste nærområdet vårt har å tilby. Kardinalen endte hjemme hos den yngste av oss. Med bobler i glasset,  og hummer på tallerkenen, ble det garantert en inngang til helga ei Sørlandsperle verdig.

God Søndag!