Rett før sommerferien ble Knut Arild Hareide invitert til kakefest i Fellesforbundet sammen med Jonas Gahr Støre. Krf lederen ser på bildene fra festen ut til å glede seg over å få “spise kirsebær med de store”, men det er nok LO og AP som har mest å feire. Kristelig Folkeparti fortsetter Hareides linje, og velger rødt i Arbeidslivspolitikken. Bemanningsbransjen skulle tas. Innleie av nødvendig midlertidig arbeidskraft eller vikarer skal være forbudt, om ikke de tillitsvalgte i en av de stor landsomfattende fagforeningene, som LO, sier ja. Ikke rart at Frifagbevegelse valgte overskriften – “Fagforeninger får mer makt over innleie”.

Ja, slik er det, og det er Kristelig Folkeparti som gir dem det. Knut Arild Hareide gikk mot forslaget fra Regjeringen, og de gikk mot innstillingen fra Arbeids og Sosialkomiteen på Stortinget. Krf valgte igjen rødt i Arbeidslivspolitikken. Samtidig strammes det kraftig inn på muligheten bransjen har hatt for å rekruttere mulig kvalifisert personell for korte oppdrag. Nå må slike ansatte bli fast ansatt, og med garantert lønn også mellom oppdrag. Bransjen sier klart fra – det vil føre til færre ansatte.

På samme måte torpederte Krf både i  2015, og senere mange av de oppmykninger av regelverket for midlertidig ansatte, som de andre ikke sosialistiske partiene ønsket. Det er vanskelig å forstå bevegrunnene for dette. Kanskje er det LO og Arbeiderpartiets mangeårige diskreditering av bemanningsbransjen, arbeidsgiversiden og arbeidgivernes behov, som driver Kristelig Folkeparti til stadig strammere regulering, og mindre fleksibilitet i arbeidsmarkedet. Eller, kan det være et takk for innsatsen i den felles kampen Krf og fagbevegelsen førte mot større mulighet for søndagsåpne butikker? Kanskje er det bare et nyttig forhandlingskort, i løfte om støtte i andre viktige politiske saker for Krf. Slik er jo politikken, men uansett er resultatet- Krf velger rødt i arbeidslivspolitikken.

I Sommerkvarteret på P2 denne uken fikk vi høre Manpowersjefen, Målfrid Brath. Hun kunne fortelle at 20 prosent av deres ansatte er studenter og 40 prosent tidligere arbeidsledige. Over lang tid er erfaringene deres, at 1 av tre går over i fast arbeid utenfor bemanningsbransjen. Med andre ord får unge, arbeidsledige og mange andre nyttig arbeidstrening, mulighet til å prøve seg. De får vise seg frem, med en god sjanse for å bli tilbudt fast arbeid. Disse mulighetene forsvinner ikke, men de gjøres lang svakere enn det H, Frp og V Regjeringen har ønsket. Det er fordi Hareide velger rødt i arbeislivspolitikken.

At arbeidstidsordninger, midlertidige ansettelser og behov skal drøftes med de tillitsvalgte i bedriften skulle bare mangle. Det er sunt og riktig, og gir bedriftsledelsen nyttige korrektiv til hvordan arbeidet best mulig kan organiseres for å løse bedriftens oppgaver. Det er noe helt annet, at midlertidig ansettelse blir forbudt medmindre ansatte, heltidsengasjerte tillitsvalgte i LO sier ja til en dispensasjon. Det er å gi nye maktmidler til LO sentralt, og slike dispensasjoner vil typisk kunne bli en ekstra forhandlingsbrikke for å fremforhandle goder, utenom de ellers fastsatte spillereglene og tidene for forhandlinger mellom partene.

Arbeidslivspolitikken er også en forhandlingsbrikke for Krf. De bruker den til å svekke Regjeringens ønsker og forslag om liberalisering, og mer fleksible arbeidstids og ansettelsesvilkår. Gang etter gang ser vi liten forskjell på Arbeiderpartiet og Krf i disse spørsmål. I sin tid etablerte Jan Davidsen og Kommuneforbundet tette bånd til Åslaug Haga i Senterpartiet . Da diskuterte de mulighetene for pengestøtte og SP plass i LO og dets styringsverk. Nå er det Hareide, som ble invitert til å innta talerstolen i Fellesforbundet. Henrik av Navarra ble kjent for å forsake sin protestantiske tro for kongedømmet i Frankrike. “Paris er vel en messe verd”, sa han. Jeg håper ikke Talerstolen i Fellesforbundet og Krf sine valg i Arbeidslivspolitikken, vil bli det alter det borgerlige samarbeid ofres på.