= Oslo er Gatemagasinet  for de mange som lever  på skyggesiden av byen. Men, = Oslo er også postkort fra barnetoget på Karl Johan 17 mai, Sinnataggen og “the Holmenkollen Ski Jump”.          Og, = Oslo er bildet av en ny kul by. Dramatisk forandring, innovativ byutvikling, spektakulær arkitektur og kulturbygg i verdensklasse.

Mellom to møter lekte jeg denne uken turist i Hovedstaden. Jeg gikk på opplevelsestur, og oppdaget det nye Oslo, en by å være stolt av. Jeg begynte med å spasere utover Bjørvika. Bar Code rekken ligger der snart fullendt. Operaen, Snøhettas mesterverk, har lenge vært et ikon og magnet for besøkende. Det er vår, solskinn og halve byen synes å ha tatt beina fatt. Det yrer av liv på taket av Operaen. Det er et kakafoni av dialekter, språk og folk av alle nasjonaliteter, som vandrer videre utover. Jeg gikk forbi omtalte, utskjelte og lovpriste, Lambda, det nye Munch museet.  Videre utover med byggeaktivitet alle vegne, og over gangbroa til Sørenga. Langs bryggene og helt ut til stranda, til Sjøbadet.

Her ute ser jeg, forstår jeg, og applauderer hva Oslo har fått til i de siste tiår. Joda, det er kritikk av byggene. Forståsegpåere mener mye om utseende på Lambda, prisen for nye kulturbygg, urbaniseringen og utviklingen. Jeg ser det nye Oslo. Politikere og byutviklere som har fanget tidsånden. Eller rettere sagt, skaper tidsånden. Miljøbyen Oslo, Metropolen og Verdensbyen Oslo. Byen som endelig er gjenåpnet mot sjøen, slik de første innbyggere må ha ønsket det og bygget for. Ytterst på Sjøbadet ser vi byens nye Skyline, med arbeidsplasser, bolig, kulturliv og signaturbygg i skjønn forening.

Dette er det nye Oslo. Vår hovedstad. Jeg blir stolt. Ikke et vondt ord om Sinnataggen og The Holmenkollen Ski Jump. Men den nye byen, med Munch museet og Operaen, som internasjonale trekkplaster for opplevelser og turisme vil tiltrekke seg og begeistre horder av tilreisende. Utvikling vil alltid, og skal skape friksjon. I et demokratisk samfunn skal meninger brytes. Allikevel i vår moderne medieverden, og i alle mulige og umulige sosiale kanaler får den negative kritikken, redigert eller vulgært ufiltrert, alt for stor plass.

Jeg husker bråket rundt Norges Banks nybygg i Kvadraturen i Oslo. Materialvalg, priser, overskridelser og arkitektur stod etter manges oppfatning til stryk. Underveis opplevde jeg en debatt hvor regjering og finansminister fikk gjennomgå. Da reiste min tidligere sjef, Jan P Syse, seg. Joda, det var nok noe i alt dette, men han hadde gjort utallige reiser i sitt liv, og hver gang han var ute la han veien om slike spektakulære bygg, nye eller historiske. Det var vel tvilsomt om de alle ble levert i tide, etter budsjett eller per kasse. Han var for sin del kommet til den konklusjon, at enhver generasjon måtte få lov til å reise minst et bygg.

Denne generasjonen har hatt råd til mer enn ett bygg. Det speiler landets økonomi og velstand, at det samtidig reiser seg nye Deichmanske, nytt Nasjonalmuseum og nytt Munch museum. Men, det vokser også frem en ny by. Slitne gamle verftsområder, utdaterte havneanlegg, tilholdssted for hjemløse, rusmisbrukere og lyssky virksomhet viker plass for kunst, kultur, musikk, bofellesskap, kollektivløsninger, og  ny næringsvirksomhet.

På vei tilbake vil en av byens litt slitne selge meg gatemagasinet. Jeg plukker med meg et eksemplar av = Oslo. Byen har mange sider, også skyggesider. Men denne uken, badende i vårsola, speiler Oslo sitt nye skyline i Havnebassenget. Et nytt Metropolis. Her blir det bolig for 10-12.000 mennesker, arbeid for langt flere, badeplasser om sommeren, turområde for de urbane og kulturinteresserte. Byen har gjennomgått en dramatisk forandring. Jeg ser et utstillingsvindu i reguleringskunst og byutvikling. En levende by med bygg i arkitektonisk verdensklasse, og kunstneriske uttrykk som løfter byen, hovedstaden og landet.

Neste stopp, møte og lunch i nyåpnede Amerikalinjen. For en gammel norsk amerikaner er det godt å vite, at hovedkvarteret til ferdselsåren og rederiet, den norske Amerikalinje, er omfattet av antikvarisk vern av viktige detaljer inne, og fasaden mot folk og by. Nå huser bygget et av landets og Nordens kuleste boutique hoteller. Det historiske og nostalgiske hus er ivaretatt, men i skjønn forening med moderne hotelldrift, kontemporær kunst og urbant uttrykk.

Det ble en formiddag med inntrykk og opplevelser. Ja, Kul by = Oslo.