For noen år siden ble jeg kjent med Nicolai Tangen, hans engasjement for kunsten, hjerte for Sørlandet og fantastiske kunstsamling. Samlingen er omtalt av mange. Den var inntil nylig av kunstkjennere beskrevet, som en av de mest representative for norsk samtidskunst for perioden 1930-80.

Samlingen vil bli gitt til Sørlandet, og med hjemstavn i Kristiansand. Rettere sagt gis samlingen til AKO Kunststiftelse. Her er jeg styremedlem. Det forplikter, og det er en historisk storslått gave, som må forvaltes klokt og til beste for landsdelen vår. Formelt står stiftelsen som eier av verkene, men vi har inngått en samarbeidsavtale, og en avtale om evigvarende depot av verkene hos Sørlandets Kunstmuseum (SKMU).

Dette er slett ingen ferdig samling. Nicolai Tangens ambisjon er å bygge Tangensamlingen videre til å være noe av det mest representative for nordisk kunst i tidsepoken 1930 -80. Bare i 2017 har Tangen med hjelp av anerkjente kuratorer, samlere og kunstkjennere kjøpt inn verker for ca 45 millioner kroner. Flertallet av disse er fra fremragende svenske, finske og danske kunstnere. Representative verk av museumskvalitet fra deres kunstnerliv og tid, som fremtidig blir å forvalte av SKMU.

For å sette samlingen, innkjøpene og ambisjonen i perspektiv. Nasjonalmuseet hadde i fjor et innkjøpsbudsjett på rundt 7 millioner, og SKMU rundt en million. Til sommeren vil Harald Solberg og Bomuldsfabrikken i Arendal  sette sammen den første utstillingen i Norge basert på denne samlingen, som skal finne sitt hjem på Sørlandet. Det gleder jeg meg til, og håper mange vil benytte anledningen til å bli bedre kjent med både Bomuldsfabrikken og samlingen

Kunstsiloen på havnefronten i Kristiansand debatteres heftig. Ja, det er mye penger. Mellom 5 og 600 millioner for å sette bygget i stand. Det legges opp til et spleiselag mellom Kristiansand kommune, fylkene, , og private. Når bygget er reist vil driften bæres av egen aktivitet og løpende driftsstilskudd, som også inkluderer rimelige kapitalkostnader. Staten, som betaler den største delen av driften av SKMU, har allerede startet opptrapping av sin andel av tilskuddet og Kulturkomiteen skriver i merknaden til Statsbudsjettet: 

«Sørlandets Kunstmuseum har fått en omfattende donasjon fra Nicolai Tangen på om lag 1 500 kunstverk med nordisk kunst fra perioden 1930-1980. Det foreslås å øke tilskuddet til museet for å legge til rette for best mulig forvaltning av denne viktige kunstsamlingen. 

Medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti anser økningen i den økonomiske støtten til SKMU som en første del av en opptrapping av statens bidrag til å realisere nytt bygg for SKMU, Kunstsiloen, for å ivareta Nicolai Tangens kunstsamling» 

Siloen vil kunne bli en del av den planlagte nye kulturaksen, med naboskap til Kilden, og et hjem for kulturskolen med alle dens aktiviteter for barn og unge i vår nye storkommune. Siloen er verneverdig, skal den tas vare på må det uansett brukes betydelige midler på den, og ved etablering av den planlagte Kunstsiloen vil mange bidra.  SKMU og dets leder Reidar Fuglestad har fremmet ambisøse mål for SKMU med Tangensamlingen. 150 000 besøkende er mye. Men, urealistisk? Blaafarveverket i Modum hadde i 2015 170.000 besøkende, samme år hadde Munchmuseet 255 000 innenfor dørene. AROS i Århus hadde siste år nesten 1 million gjester. Tidligere direktør ved SKMU, Erlend Høyersten, leder suksessen i Århus. Han beskriver Fuglestads mål, som temmelig ambisiøse, fordi det bor begrenset med mennesker i regionen, og samlingen er hovedsakelig norsk samtidskunst.

Befolkningstallene vil det ta tid å gjøre noe med, men samlingen er allerede i ferd med å bli nordisk, og blant de mest representative slike for sin tidsepoke i vår del av verden.

Nærhet og samarbeid med Kilden, teater og konsertscener, som spiller opp mot samlingen. Innhold som fenger. Kvalitet i samlingen, som gir rom for utveksling av bilder med andre ledende museer. Dialogmøter, som Munch museet har hatt suksess med, av typen Munch møter Knausgaard eller Munch møter Bjarne Melgaard. Kunst tilgjengeliggjort for opplevelse, og arrangementer for å åpne opp mot verden, publikum og besøkende fra såvel etablert kunstinteresserte, som barn og unge, tilreisende fra Norge og våre nordiske naboland er målet for samlingen, bygget, SKMU, Reidar Fuglestad og vi andre, som ivrer etter å få dette til.

I Regionplanen for Agder 2020 skrev fylkeskommunene og samtlige kommuner i landsdelen under på visjonen:

«I 2020 er det regionale kulturlivet preget av mangfold og skaperkraft. Det er skapt en rekke nye arbeidsplasser i kulturbasert næring. Kultursatsingen har skapt trivsel, styrket den regionale identiteten og bidratt til å gjøre landsdelen enda mer attraktiv»

Det kan vi få til.  Kunstsiloen, SKMUmed Tangensamlingen kan bli et kulturelt løft, ei vitaminsprøyte for reiseliv og næring, og et fyrtårn for byen og Sørlandet. Ambisiøst, ja- men innen rekkevidde- og det bør vi være for byen og landsdelen vår!