Fredagskveld. På vei inn i pinsehelg. Hjemme alene – vi to. Vi benker oss foran fjernsynet med reker – og øl brygget på kjærlighet og kildevann. CB selvfølgelig. Uforlignelig og duggfriskt, som det har vært det siden 1859. Vi holder oss knapt like godt. Men, etter et par øl følte vi oss på høyden. Det var slett ikke rusen, men to glade gutter med musikalske minner fra sine 25 år sammen på scenen. Standardlåter fra  60 og 70 tallet, fremført med glimt i øyet, og tekster som vi kunne synge med på. Det var like før jeg skrev brev til NRK, med krav om å få mer av det samme neste fredag, og som fast helgekos fremover.

Så slo det meg, slike brev har vært skrevet før. Mange skrevet med lett skjelven håndskrift, pinlig nøyaktig frankert, og droppet i postkassa adressert NRK Marienlyst, Oslo 3. Som Kringkastingsjef fikk jeg mange slike. Også de før meg, med krav om å få Odd Grythe og “Husker du tilbake”. I min tid også telefoner på klingende Bergensk, med krav om direktesendt “Lollipop” fra Grieghallen. Eller fra de riktig gamle, som aldri kunne få nok av Lodin Aukland og radioprogrammet, “Lirekassen”. Selvfølgelig, fordi ungdommens rytmer og tekster sitter i. Når årene går overtar nye stemmer, låter og grooves. Jeg elsker mye av det nye, men ingenting av det kan gi assosiasjoner og minner fra lange sommernetter med cassettespilleren på max, eller kveldstimer med Radio Luxembourg, eller piratsenderen- “Radio Caroline“. Da sistnevnte til slutt sank i 1980, satt jeg på gutterommet og gråt. En epoke var slutt. Revolten mot statsmonopolene til NRK, BBC og de andre ble taus , og en av de siste melodier som ble spilt var Beatles- The long and winding road.

Det har blitt en lang reise. Kjærligheten til musikken består. Pilsen smaker,  som den har gjort siden bryggeriet startet opp i 1859, og “Husker du” lever, men denne fredagskvelden i form av gudbenådede “lucky lips”,  Rune Larsen og Tor Endresen. Scenen i hjemmet er den samme, som foreldre og besteforeldre opplevde det. Barna er voksne, hjemme alene kveld foran foran radioapparatet, eller fjernsynet. Kvaliteten i lyd og bilde er en annen, rytmene skifter fra generasjon til generasjon, men stemningen er den samme. Vi tråkker takten, husker dansefoten og synger nostalgisk og lengseslfullt med. For en herlig inngang til pinsehelga, og ei ny rekke med lange lyse sommernetter foran oss.

Takk til NRK for denne fredagskvelden, takk for engasjementet, humøret og stemmene til Tor og Rune. Jeg lar brevet til Kringkastingssjefen ligge! Vi er da blitt digitale. Med Youtube, Spotify, og all verdens musikkarkiv et tastetrykk unna- jeg gleder meg til sommerfesten sammen med gode venner. Vi husker tekstene, smaker på stemningen og evner å synge med.