Torsdag kveld var det invitert til “get together” for innledere, debattanter, sponsorer, sentrale og regionale politikere , en hærskare journalister og venner av Arendalsuka. Samlingsstedet, gjestehavna i Arendal, lå badet i kveldsol og termometeret beveget seg opp mot rekordnivåer for denne sommeren. Jeg får ile til med å si- det  står denne sommeren ikke for rekord i noen annen sammenheng. Byen viser seg fra sin beste side, og bedre postkort fra Sørlandet, enn de mange  snapchatter, instagram og FB meldinger som blir spredt utover land og folk i disse dagene, kan knapt tenkes. Det er noe magisk over Arendal nå !

Over 350 ulike arrangementer er dratt i gang. På Hovedscenen, og på de mange sidearenaene blir det debattert om alt fra Høyesteretts rolle , til meningsbrytning mellom ungdomspartilederene, ytringsfrihet og blasfemi, og kommunestruktur med NHO s anvisning av 77 kommuner til erstatning for dagens 429. Utenriksminister Børge Brende hilste de fremmøtte i gjestehavna, og i disse dagene er det flere Statsråder samlet på ett sted enn under et gjennomsnittlig Statsråd på Slottet.

Noen etterlyser kvalitet som politisk verksted. Eller som Hans Gelmuyden uttrykker,”det er mer politiker enn politikk uke”. Det får så være. For de fleste partipolitikere og interesseorganisasjoner, fungerer nok Arendalsuka best som en megafon for å løfte frem egne meninger, utspill og informasjon. Arenaen, Arendalsuka, blir som et dansegulv hvor de mange aktører, interessenter og aksjonister får by seg frem. Om det blir mest solodans og lite reell drøfting frem mot handlinger og enighet, lever jeg godt med. Jeg tror det er naivt å tro at det skulle kunne bli noe annet.

Men Pollen, og det intime bymiljøet i Arendal byr på noe mer. Noe, som norsk politikk er blitt fattig på i senere år. Før hadde vi røkerommet, ” Krematoriet”, i tilknytning til Stortingsrestauranten. Her søkte journalister, politikere, Stortingets ansatte og representanter fra interesseorganisasjoner inn for å stille sitt nikotin behov. Jo, det sved i øynene, men i motsetning til resten av restauranten var det ingen partibord eller pressebord i krematoriet. Det fungerte som en Frisone. Praten gikk livlig, meninger fikk bryne seg. Mange initiativ kunne testes ut før de ble raffinert og klarert for det store publikum og offentligheten. Ja, det var ei perfekt utskytningsrampe for prøveballonger.

Slik var det også når kveldmørket senket seg over Hovedstaden. Tostrup- kjelleren og Ryktebørsen bød på skummende halvlitere, sitatfri sone og muligheter for å engasjere seg i uforpliktende forhandlinger og meningsutvekslinger. Sammen med enkelte “tømmermenn” , kunne resultatet av slike kvelder også bli politikk eller nye standpunkt dagen derpå. Disse møteplassene er borte. Fraværet av direkte kontakt mellom journalister og ledende politikere er økende. Det skyldes både nye hærskarer av kommunikasjons-rådgivere og proffe “spin-doktorer”, men også det at de fysiske uformelle møteplassene er blitt færre.

Også her tryller Arendal og Arendalsuka frem en ny virkelighet. Vi dumper borti de fremste politiske kommentatorer, statsråder og opposisjonsledere, og hærskarer av aktører i den norske politiske andedam. Vannhullene er mange, og en kveld hos Madam Reiersen Pub i Pollen, står ikke tilbake fra noe jeg har opplevd på Tostrupkjelleren. Disse uformelle møteplassene er gull verd. De har vært en forutsetning for å få til møter mellom mennesker som skaper respekt og forståelse for standpunkter, meninger og interessemotsetninger. Ja, simpelthen for å forstå hverandre. Arendalsuka spiller en stadig viktigere rolle i norsk samfunnsliv. Her føler næringslivsledere, politikere, mediefolk og menings-bærere seg hjemme. Barrierene mellom dem brytes ned, og nye kontakter etableres. Ei kjent sørlandsvise har et refreng, som innledes med strofen- “Sørlandet eier en hemmelighet”- Denne uka er hemmeligheten avslørt- “magiske Arendal”