I ei uke nå har jeg startet dagen med god verbalradio sendt fra Arendal av NrK og Politisk Kvarter, og kvelden er avsluttet med nyhetsoppslag fra begivenheter under Arendalsuka  i alle nasjonale medier. Selv om Vår Herre til tider åpnet  himmelens sluser over Pollen og Trefoldighetskirken, meldes det om fulle hus fra de fleste arrangement. Det svinger i Arendal og på Sørlandet.

Det har ikke alltid vært slik. En av mine forgjengere i jobben som leder av Assuranceforeningen Gard, Direktør Fløistad, var kjent for å ta med seg bedriftens utenlandske gjester til Arendal Kirkegård – ” for der var det så fint og gildt å være”. Ikke stort bedre hos storebror Kristiansand, hvor tidligere Politimester Rynning Tønnessen proklamerte – ” denne byen er som en amerikansk kirkegård, bare halvparten så stor og dobbelt så dau ” Ikke nå lenger!

Arendalsuka setter ikke bare Arendal på kartet, men flytter alle ledende politikere, organisasjoner og sentrale skikkelser fra alle deler av norsk samfunnsliv til Arendal og Sørlandet.  Skoleskipet Sørlandet har hatt en sentral plass i bybildet under hele Arendalsuka som et symbol på hva vi kan få til. Det knytter forbindelsene fra storhetstiden da sørlandsrederne vant frem på alle de syv hav, Arendal var Nordens største sjøfartsby og Norge etablerte seg som en stormakt i skipsfart, og frem til i dag. Naturressurser, kompetanse og hardt arbeid har gjort Norge og Sørlandet til storeksportør av boreteknologi fra Drilling Bay i Kristiansand, sikkerhet for liv og eiendom fra DnV GL (Veritas) på Høvik globale enere i prosessindustri eller verdens største sjøforsikringsselskap Gard i Arendal. Nå jobbes det innovativt og krevende for å knytte kompetansen sammen for å vise vei innenfor ny og nødvendig miljøteknologi.

Arendal har lykkes i å omskape “Rudebilstasjonen” til et sydende kulturelt og politisk sentrum i Norge ei uke i august. Et tett lite sentrum, hvor du snubler i statsråder og deres entourage, idet de haster fra pub til pub. Møteplass for avtroppende og påtroppende generalsekretærer i NATO i en turbulent og spent tid internasjonalt. På tross av høyt oppbud av sikkerhetsfolk, må dette ha vært et pustehull i fredfyllt harmoni på Sørlandet. Her har kirken og troslivet åpnet seg for innsyn og debatt, ungdomspolitikerne har fått debattere sitt forhold til Grunnloven, og de to kvinnelige toppsjefer i norsk arbeidsliv stilte med LO og NHO medarbeidere til dyst i Pollen. Akademia med et næringsrettet Universitet i Agder og forskere fra ulike institusjoner og institutter har boltret seg med engasjement i alle mulige – og umulige tema.

En arena for politisk kappestrid, uenigheter og utstilling av mangfoldet i politikk og samfunsliv er Arendalsuka blitt. Et norsk svar på Almedalsveckan.  Slik beskrev Stein Gauslaa, Per Høiby, Øystein Djupedal og Kai Kruger Henriksen visjonen for meg og Roar Flåthen,  da de skulle overbevise LO og NHO om hva Arendalsuka kunne bli. Vi trodde på dem. Slik er det blitt. Som alltid – suksessen har mange fedre.

Nå strides det om initiativ, ansvar, logo og ære. Det er unødvendig smålig. For oss andre – suksessen er åpenbar, og det bør være plass og raushet til å gi anerkjennelse til ideskapere, de som sikrer ressurser og arbeidskraft, og alle de frivillige som utgjør Arendalsuka. Det har de fortjent – og jeg sier æres de som æres bør. Alle nevnt – og ingen glemt.  Jeg er imponert over hva arrangementet er blitt – og hva Arendal og Sørlandet er arena for.

Dette er min hyllest til Arendalsuka.