Det er mørketid. Det er ennå ei god uke igjen av november, og normalt ville det være lenge til adventslys og den første julepynten skulle komme på plass. Annerledes i år. Det er som pandemien, reiserestriksjoner og pålagt sosial avstand gjør mørketida dystrere enn vi har følt den tidligere.

Som motvekt er allerede byens gater og streder fullt opplyst og førjulspyntet. Hos Colorline på fergeterminalen, hvor fergene går på sparebluss, passasjerene er borte, og mannskapene permittert, tente de tidligere i uka julelenka. Passasjertuben ligger opplyst og innbydende, og skulle ellers ønsket velkommen til juleshopping på Jylland. Men nei, hos nabofolket herjer et mutert covid 19. Minkfarmer stenges ned, og selv ikke reiser på tvers av kommunegrensene  tillates hos våre Jydske naboer. Så tennes allikevel lysene. Takk til Colorline. De får stå som symbolet på håp, og som barnas regnbuetegninger minne oss  om at, det blir bra igjen.

Vi har hatt helga på hytta i Setesdal. Øverst i dalen ligger Hovden, også denne skibygda har hentet fram hva den har av lys, stæsj og pynt, for å ønske oss velkommen opp. Det yrer av folk, og det i ei tid hvor høstskruden har lagt seg, og før snøen har rukket å lokke oss til vintersportsaktiviteter, kanefart og skigåing. Byfolket fra Kristiansand, Haugesund og Stavanger skifter stue, kommer unna trengselen, og skaper lun hygge for seg og kohorten sin på hytter og i leiligheter.

Vi ble også inspirert. Allerede for to uker siden fikk barnebarna lokket oss til å pynte med utelys, og å børste støvet av noen få nisser. Denne helga er det bare oss. Vi fyrer opp på peisen, tømmer kista, og går «all in». Her er nisser, engler og pynt fra barna var små allerede på plass. Det blir ingen nøktern adventstid, selv om staken med de fire lys, selvsagt behørig skal få vente på tur til å bli tent. Men, nå går det i gull og rødt. Stearinlys tennes overalt hvor det gis plass for det.

De fleste julebord er avlyst. Vi holder oss mest hjemme. Turen til hytta er et velkomment avbrekk. Nå lyser det opp, inne og ute. Det blåser stiv kuling, og her oppe, mer enn 700 meter over havet, driver snøen i fokk og byger inn over hyttelandsbyen. Jeg hiver en ny kubbe på peisen. Jo, det er mørketid. Vi venter på jula, det som skal komme, og bærer på håpet om at alt skal bli bra

God Søndag