I vår er NATO 70 år. Siden 1949 har Norges medlemskap sikret landet frihet, trygghet og uavhengighet innenfor den vestlige forsvarsalliansen. I den kalde krigen var frontene klare. Etter murens fall har mange vestlige land vært noe mer usikre på trusselbildet, og mange har latt sine nasjonale forsvar forvitre.

Etter Russlands annektering av Krim, og orkestrering av okkupasjonen av deler av Ukraina, er det igjen blitt tydelig at konvensjonelle styrker må ivaretas, utvikles og styrkes. Det er ikke bare Trump som krever innsats for å nå målet om 2 % av BNP til forsvaret i de ulike medlemsland. Stortingsflertallet i Norge støtter opp om målet, men paradoksalt nok er det NATO motstanderne i Sosialistisk Venstreparti(SV) og Rødt som har vind i seilene i meningsmålingene inn mot NATO jubileumet. Det skremmer!

Det er all mulig grunn til å løfte forsvarspolitikken, beredskapen og Alliansetilknytningen opp på vår politiske dagsorden. Over 100 millioner innbyggere i det tidligere Øst Europa lever nå i frihet i demokratiske samfunn. NATO Alliansen har aldri vært større, men den vil aldri være sterkere eller bedre enn medlemslandene og folkenes forsett gjør den. Her viser 70 års jubilanten noen tegn på alderssvekkelse, og utfordringene er mange.

• Hos oss er allerede veksten til de radikale Nato motstandere i SV og Rødt notert som et faresignal
• På den andre siden av Atlanterhavet har President Trump ved flere anledninger skapt tvil om sin vilje til å stå ved NATO forpliktelsene i Artikkel 5, og kjernen i Alliansen basert på at et angrep på ett medlemsland er et angrep på alle.
• På vår side er det kun 5 av de allierete  29 medlemslandene som når målet om 2 prosent av BNP
• Traktaten er tuftet på ett sett med ukrenkelige felles verdier som individets frihet, demokrati, menneskerettigheter og rettstaten. Det kan være grunn til å stille spørsmål ved utviklingen i land som Polen, Ungarn og Tyrkia. Er vi fortsatt trygge og klare på hvilke verdier vi er satt til å forsvare?
• Nye trusler fra Cyber krigføring. Russlands åpenbare innblanding i frie valg gjennom rigging og påvirkning i sosiale medier og aktiviteter blant ulike befolkningsgrupper og minoriteter i Ukraina og våre Baltiske naboland skremmer.

Regjeringen skal nettopp ha sendt sin plan til NATO for hvordan Norge skal trappe opp sin innsats frem mot 2 % målet i 2024. I Bruxelles sitter tidligere Statsminister Stoltenberg som NATOs Generalsekretær. Han uttrykker utålmodighet både med Norge og andre. Det er bra. Det er viktig å ha høye forventninger til innsats og lagspill oppe. I Norge er Anniken Huitfeldt (AP) kritisk og spørrende til om vi bruker litt mindre enn året før. Det er bra, og  det bør Stortinget være opptatt av.

Vel så viktig, er det når Rødt bykser frem på meningsmålingene å be Anniken Huitfeldt og Jonas Gahr Støre avklare sitt forhold til sine støttespillere her, og til mulige regjeringspartnere i SV. Er oppslutning om NATO et uomtvistelig krav fra enhver regjeringskonstellasjon hvor AP skal kunne være med ? Vil Arbeiderpartiet uavhengig av Rødt og SV være like klar på forpliktelsene til å nå 2 prosentmålet  inn mot neste valg, og frem til  2024.

Da må det i alle fall sies klart fra. Nei, til Rødt og SVs radikale svermeri om Alliansefrihet og utmelding av NATO. Alliansen har sikret fred og frihet siden 1949. La oss bruke jubileet til å gi jubilanten ny kraft og vår fulle og brede nasjonale støtte.