Nok er nok ropes det- fra by til by, og land til land. I Frankrike startet det med et folkelig engasjement og raseri over bensinavgifter. Nå er de gule vestene i ferd med å lamme fransk politikk. De er sinte, uniformerte, uorganiserte og uten program, men samler seg i aggresjon mot det bestående, de styrende, Regjeringen. Ja, mot enhver, og alt frustrasjon og aggresjon kan vendes mot. I Bergen ble Folkeaksjonen, Nei til mer Bompenger nylig største parti i en meningsmåling.

Nok er nok gjengen på Jæren, kjører videre med sin Folkeaksjon mot bompenger. En gråtkvalt ordfører i Klepp kunne fortelle hvordan aksjonistenes budskap har vært med å legitimere hets, hærverk og til og med angrep på barna hennes. Bompengestasjoner utsettes for grovt skadeverk landet over. Retorikken hardner, og sosiale medier gir utløp for anonyme og grove angrep, ærekrenkelser og trakasssering av enhver, som måtte stille seg i veien for ensakstyranniets budskap.

I Kristiansand er det etablert Tverrpolitisk Folkeliste til kommunevalget i høst. Tverr er den, i alle fall i sitt forsett på å innkassere stemmer på motstand mot bompenger, ny containerhavn og planene om å realisere Kunstsiloen, et nytt museum for Sørlandets Kunstmuseum. Også her florerer sinte innlegg, krav om å stoppe galskapen og makt til folket. Utover det høylytte, Nei til …., er det ikke så lett å  få øye på hva de vil.

Fra Sverige har lille 16 årige Greta Thunberg satt fyr i hundretusenvis av ungdommer over hele Europa. De streiket fra skolen fredager gjennom hele vinteren. Greta ble hørt, hun ble invitert til Europaparlamentet, hvor hun ba parlamentarikerne om å bli rammet av Klimaangst.  Hun står nå som symbolet på en hel generasjons krav om å innrette politikken slik, at vi demper og avgrenser de ellers uavvendelige skader klimaødeleggelsene kan påføre kloden vår. Om enn, det i en slik sammenheng lyder smått – bensinavgifter og bompenger er blant de tiltak politikere har å sette inn. Men nei, da tyr sinte menn til gatene, forvirrede følgere oppildnes til hærverk mot bommene, og fra de gule vester til Nok er nok listene, nå skal galskapen stoppes. Det ble ingen nye bensinavgifter i Frankrike.

Demokratiet trenger engasjement. Vi trenger noe å velge mellom, og debatt om store og små saker i samfunnet er avgjørende for legitimitet om beslutninger. Åpenhet, synlighet og diskurs er adelsmerker på gode demokratiske beslutningsprosesser. Det har vi i våre samfunn. Norge er på verdenstoppen i alle kåringer om hvilke land det er best å bo i. Norsk Presseforbund har kåret Kristiansand til – Landets mest åpne by. Allikevel frustrasjonen vokser. Konspirasjonsteoriene florerer- noen må gjøre noe! Nok er nok bevegelsene stiller lister, og vil endre politikken. Vi vet hva de er mot, men ikke hva de vil.

Styring av land og lokalsamfunn krever mer. Etablerte politiske partier tar selvsagt også feil. Jeg er sjelden heller enig med mitt parti, Høyre,  i ett og alt, men de har programmer som viser hva de vil. Partiene har ideologiske utgangspunkt, og et sett med verdier som gir anvisning på hva de tror på, og hvilken retning samfunnet bør ta. Det kan jeg forholde meg til. Det stiller jeg til debatt om, og det har jeg stillet til valg for. Å nøre opp om sinne over bompenger, å knytte bånd mellom ensaksaktivister med Nei til, som eneste lim i flokken, er for meg i alle fall ikke nok.

Nok er nok, ropes det, få ut de ansvarlige skrikes det, stopp galskapen sier de. . . . . og så ?