Landets offisielle statistikk kan vise oss mye i tall, ord og bilder. Vi ser hva som skjer og forventes å skje i Norge. Innvandring er et av de fenomener som sterkest påvirker leveforholdene i landet vårt, og hvordan vi kan mestre fremtidig vekst og velferd. Fra midten av nittitallet, og frem til i dag, har vi opplevd en formidabel vekst i innvandringen til Norge. Størst har denne vært etter utvidelsen av EU, og med EØS området som felles arbeidsmarked har arbeidstakere fra Sentral og Øst  Europa i strømmer inntatt det norske arbeidsmarkedet. Vi kjenner det igjen fra byggeplasser, anleggsarbeid, servicesektoren og mange ulike samfunnsområder.Den økonomiske vekst vi har vært gjennom, ville ikke vært mulig ellers. Med et strammere norsk arbeidsmarked har innvandringen fra disse områdene avtatt, men sterk vekst fra ikke vestlige land holder innvandringstakten svært høy. Det er godt over 800.000 innvandrere i Norge i dag.

I fremskrivningene sine, viser Statistisk Sentralbyrå(SSB) til at vi mellom 2050-60 kan være noe over 6 millioner innbyggere i Norge, og med den innvandringstakten vi er oppe i, med innvandrere fra Afrika og Asia med Tyrkia, vil over 30 prosent av oss være  innvandrere. Disse tallene, sammenholdt med det vi opplever av press på Europa, flyktningestrømmer og bilder fra oppsamlingsleirer med titusentalls mennesker som desperat søker seg fra Nord Afrika og Midtøsten, gjør at vi befinner oss i en folkevandringstid. Europa er under press og Norges ansikt er i endring.

Det gjøres tiltak for å begrense flyktningetilstrømningen og innvandringen. Stortinget har nettopp stillet strengere krav til  evnen til å forsørge seg selv og sin familie, som forutsetning for familiegjenforening. Det er avgjørende. Mye av velferdssystemene, som vi kjenner det med universelle like ytelser for alle, vil uansett stå for fall med den nye befolkningssammensetningen vår. Svakere vekst, og nødvendig økonomisk omstilling vet vi ligger foran oss. Hadde det vært slik at yrkesdeltakelsen hos de som kommer, var minst like stor eller høyere enn de som allerede bor i landet, ville det vært motsatt. Da ville de store nye innvandrergruppene blitt bidragsytere og skapt vekst. Dessverre er tallene på dette området forstemmende lesing. Mens yrkesdeltakelsen er 66,1 % for befolkningen forøvrig, er den så lav som 52 % blant innvandrere fra Asia, Afrika og Europa utenom EØS. Behovet for, og forbruket av velferdsytelser, er omvendt proporsjonalt med yrkesdeltakelsen, og med de store flyktningetallene vi har sett, og kan stå overfor, er også kapasiteten til å ta inn presset.

Norges Ansikt er i endring. Ingen tvil om det, når 1/3 av skolene  i Oslo allerede har et flertall av elever med innvandrerbakgrunn. Vi må kjempe for at våre grunnleggende samfunnsverdier forsterkes og bevares. Vi må møte alle med respekt. Vi må også møte alle med  det  utgangspunkt, at de må forsørge seg og sine. Velferdssystemene kan bare opprettholdes når flertallet står på egne bein, og ikke på andres. Derfor er det riktig å kontrollere innvandringen til landet. Derfor er alle enige om, at det gir størst effekt å avhjelpe nøden, og bidra til å demme opp for flyktningestrømmene,  så nær problemene som mulig. Uansett, velferdsordningene her hjemme må justeres, slik at de stimulerer til innsats, arbeid og verdiskaping. Det er en folkevandring på gang. den må vi forholde oss til. I perioder med krig og forfølgelse, må alle være med å bære et ansvar for å avhjelpe nøden. Det vi ikke kan opprettholde er velferdsordninger likt tilgjengelig for alle, bare de lykkes å krysse inn over landegrensene.  Om få tiår vil Nigeria alene ha en større befolkning enn et samlet Europa.  De må løse sine problemer, skape rettferdig vekst og gi ungdommen fremtidstro. Da må de rydde opp i korrupsjon, despoti og terror hjemme. Det kan vi hjelpe til med, men vi kan ikke skape en slik fremtid med å flytte Nigerias unge hit.