På OLs andre dag sitter jeg i sofakroken og feirer trippel norsk fra langrennstadion i Pyenongchang . Gratulerer, Hegstad Kruger, med gullet. Nå er jeg hoppende glad på dine og Norges vegne.

Samtidig er jeg litt nedstemt. Uskylden i idretten er tapt. Oppmarsjen til disse vinterlekene har vært svertet av diskusjonen om 6000 doser astmamedisin, utestenging av statsstøttet russisk OL juks, IOC politikk og idrettsleker hvor pengene forlengst er blitt den nye Olympier-Gullkalven det danses rundt.

Ett spesielt utslag av dette er, at OL for første gang i Norge ikke finnes på de store allmenkringkasterkanalene. Etter et lite mellomspill med TV2, er NRK definitivt henvist til reservebenken i OL sendingene. Joda, jeg får med meg mye på radio. Men, OL og TV hører sammen. De store nasjonale begivenheter og allmenkringkasterne har levd i en viktig symbiose i alle år. Som skapt for hverandre. Nasjonsbyggere, fellesskap, identitet og tilgjengelighet er nøkkelord. De små OL grener ble også sikret oppmerksomhet og dekning i perioden mellom lekene. Det er en forpliktelse som nå er brutt.

Fortsatt er det en tydelig symbiose mellom TV og OL. Men nå er de som siamesiske tvillinger-knyttet sammen gjennom lommeboka. NRK var sjanseløse i kampen om TV rettighetene, og måtte sammen med den europeiske Kringkastingsunionen(EBU) bite i gresset for Discovery Communications og 11,4 milliarder kroner. Heldigvis har Regjeringen i august 2014 vedtatt en forskrift, som med loven i hånd tvinger rettighetshaverne til å sende slike begivenheter på gratis TV( lisens eller grunnpakke).

Derfor, og bare derfor, kan vi fortsatt sette oss i sofaen å få med oss trippel norsk triumf på en åpen frikanal. Verdien og valutaen for TV selskapet er reklameinntekter, og for den globale, Discovery Communications, å kunne splitte de ulike deler av rettighetspakka opp mellom sine mange kanaler. Ikke minst å løfte Eurosport kanalen opp blant de store, i vrimmelen av temakanaler for idrett. I den delen av mediaveverdenen er betalingsviljen stor, seerne spredt på nisjekanaler og muligheten for de store fellesskapsopplevelser liten.

Takket være forskriften, den betydelige promoffekten og drakraften som frikanalene har for nisjetilbudet, samler begivenheten i Pyenonchang og TV Norge mange av oss. Som tidligere styreleder i det såkalte Eurosportkonsortiet i EBU, brukte vi samarbeid med Eurosport som en del av finansieringen for å sikre OL rettighetene for Allmenkringasterne. Eurosport ble en avlastingskanal, reprisekanal og nisjeoperatør, som kunne hjelpe oss å utvide tilbudet, og få penger til dyre sportsrettigheter. I dag er samarbeidspartneren vår kjøpt opp og innlemmet i Discovery Communications. EBU og allmenkringkasterne er hektet av. NRK radio bruker radiorettighetene for hva de er verdt, men det er ikke som på 50-60 tallet hvor folket satt lenket til radioapparatene og noterte rundetider fra skøytearenaen.

Nei, NRK er definitivt satt på reservebenken. En liten advarsel til IOC og den olympiske bevegelse. Dansen rundt gullkalven kan bli fatal. For hvis begivenhetene etterhvert skyves over i nisjekanaler, til publikum med høy betalingsvilje, vil fellesskapsarenaene tape, seertallene svikte og det store publikums interesse for begivenhetene forvitre.

Enn så lenge – Seieren er vår- gratulerer Simen Hegstad Kruger, Martin Johnsrud Sundby og Hans Christer Holund