Tirsdag utøvde flertallet Stortingsregjereri av verste sort. De påla Regjeringen å oppheve en instruks, som  gjelder praktiseringen av Utlendingslovens paragraf 38 . I Dagsrevyen,  sa Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre til Statsråd Sylvi Listhaug, « Du sitter i en mindretallsregjering, og du må følge Stortingets flertall. Har du behov for tekstfortolkning skal jeg med glede hjelpe deg».

Det er ikke noen lovendring som er foreslått. Det dreier seg om praktiseringen av gjeldende lov, og instruksen om denne, som Regjeringen har gitt sin underliggende etat. Ingen hevder at praktiseringen er i strid med loven. I så fall er det en oppgave for domstolene.

Loven lyder:

Det kan gis oppholdstillatelse selv om de øvrige vilkårene i loven ikke er oppfylt dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn eller utlendingen har særlig tilknytning til riket.For å avgjøre om det foreligger sterke menneskelige hensyn skal det foretas en totalvurdering av saken. Det kan blant annet legges vekt på om

1. a) utlendingen er enslig mindreårig uten forsvarlig omsorg ved retur,
2. b) det foreligger tvingende helsemessige forhold som gjør at utlendingen har behov for opphold i riket,
3. c) det foreligger sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen som gir grunnlag for å innvilge oppholdstillatelse, eller
4. d) utlendingen har vært offer for menneskehandel

Denne har gitt grunnlag for innvilgelse av midlertidige oppholdstillatelser for barn/unge mellom 16 og 18 år. Denne gruppen har det vært en eksplosjonsartet tilstrømming av. Det er stort sett unge menn. I 2007 var det 400 registrerte enslige mindreårige som kom til Norge, i 2009 ble det 2500, og i toppåret 2015 kom 5480, hvorav 3537 Afghanere.

Det er stort sett disse, som nå blir voksne og  vurderes for hjemsendelse. De var gjerne 16- 17 år gamle da de kom. De fikk midlertidig oppholdstillatelse, fordi de ikke ble ansett å oppfylle vilkår for asyl da de ankom  landet. Siden de var barn,  fant man særlige grunn til å gi midlertidig opphold på humanitært grunnlag. Når de fyller 18 skal de behandles etter samme regler, som andre voksne,  som  får asyl eller ikke. De som da oppfyller vilkårene for asyl får bli, og de som ikke oppfyller vilkårene skal som hovedregel returnere til sine hjemland.

I instruksen, som angir grunnlag for midlertidig opphold, slik disse fikk da de kom heter det,

at det skal foretas en konkret, skjønnsmessig helhetsvurdering, hvor flere forhold kan spille inn. Barnets beste skal alltid vurderes og er et grunnleggende hensyn. Søkerens alder kan også tillegges vekt, og «det skal mindre til for å falle ned på at en midlertidig tillatelse ikke bør gis der søkeren nettopp er fylt 16 år enn for en søker som er 17 ½»..

Den humanitære situasjonen for internflyktninger er vanskelig i Afghanistan, og UDI mener dette bør ha særlig betydning ved vurderingen av om den enslige mindreårige har «annet grunnlag» for opphold. UDI mener tilknytning i form av nettverk og/eller tilstrekkelig ressurser til å klare seg i internfluktområdet har betydning for en enslig mindreårig uten omsorgspersoner der, og at denne betydningen øker jo yngre den mindreårige er.”

Dette er partiene på Stortinget stort sett enige om. Striden står om hva som skal skje når disse midlertidige, såkalte oktoberbarna, eller andre blir voksne. Instruksen som Stortinget har krevd at regjeringen skal trekke sier dette.

“Manglende nettverk og/eller ressurser til å klare seg i internfluktområdet og sosiale og humanitære forhold ved retursituasjonen, jf. utl. § 38 annet ledd bokstav c, bør imidlertid ikke alene kunne begrunne at det gis en ordinær tillatelse etter utl. § 38 der den mindreårige mangler forsvarlig omsorg ved retur og kan få en tillatelse etter utlf. § 8-8.”

Det er avgjørende, at det ikke er politikere som skal sitte å avgjøre enkeltsaker. Det er overlatt underliggende organer, og de skal praktisere sine avgjørelser etter lov og forskrift fastsatt med hjemmel i lov. Loven vedtas av Stortinget, praktiseringen og skjønnsutøvelsen av Regjeringen og underliggende etater. Gjør disse feil, får domstolene ta stilling til om vedtak og skjønnsutøvelse er lovlig, eller ikke. Skulle domstolspraksis vise, at det er behov for å endre loven kan regjeringen legge frem en proposisjon, få forslaget behandlet og vedtatt.

Samme mulighet har Stortingsrepresentantene til å legge frem private lovforslag. Normalt skal slike sendes over til regjeringen for å få en vurdering og forsvarlig utredning,  eller Stortinget bør i alle fall sende det  til en av sine komiteer for å gjennomføre høringer, skrive premisser for vedtaket, og slik gi de som skal praktisere vedtakene/loven veiledning for praktiseringen. Denne uken vedtok Stortinget Arbeiderpartiets benkeforslag om å oppheve forskrift og instruks vedtatt i hjemmel av lov, som Stortinget selv har gitt.

Regjeringen har praktisert og instruert etatene innenfor lovens ramme, allikevel velger Stortingsflertallet å pålegge departementet å trekke gjeldende instruks og anvisning av hvordan loven skal praktiseres. Det kan ikke kalles for annet enn populistisk og utidig Stortingsregjereri. Du må følge Stortingets flertall, sier Støre. Joda, alternativet vil være mistillit eller kabinettspørsmål. Slik fungerer Parlamentarismen. Men, det betyr hverken at vedtaket er riktig, eller maktanvendelsen god.

Tvisten dreier seg om manglende nettverk og/eller ressurser til å klare seg i Kabul, eller andre områder som ansees trygge nok for hjemsendelse, alene skal kunne være nok til å gi oppholdstillatelse i Norge for de som nå er blitt voksne menn, eller om også andre særskilte hensyn må foreligge for at de allikevel skal få bli.

For å stille uro i eget parti, velger Jonas Gahr Støre å gå langt inn i det område som loven, lovgiverne på Stortinget, har gitt regjeringen og de underliggende etater for utøvelse av skjønn. Hadde valgresultatet i høst vært annerledes, skulle Jonas ha blitt Statsminister, vil jeg påstå, at han hadde stått fremst på barrikadene for å hindre et slikt misbruk av vårt parlamentariske system.. For å tekkes egne folk, som Mrtin Kolberg og andre, og samtidig påføre Regjeringen et nederlag, lar han heller prinsippene fare. Det er det som er Stortingsregjereri på sitt verste.