Rett før helgen fikk jeg gleden av å lede en samtale med to av pionerene i Oljeservicebransjen i Norge. Skipsreder Andreas Ugland fyller 90 år den 30 desember i år. Hans intellekt, sjarme og refleksjoner fortjener et kapittel i historiebøkene. Bjarne Skeie, maskiningeniør, seriegrunder og på mange måter fadder for hele “Drilling Bay” i Kristiansand, har også historier å fortelle. De kastet nytt lys over hvordan bransjen startet og fikk vokse i Norge, og hva som skal til for at nye innovative miljøer kan dyrkes frem, for å skape morgendagens arbeidsplasser.

Vi hadde utfordret disse to til  et møte i Rederiforeningens regi i Kilden i Kristiansand, og temaet var å fortelle hvordan de første årene i landets og landsdelens oljealder hadde blitt til. Intervjuet og møtet ble dokumentert, som et opptak med relevante tidsvitner av NRK Sørlandet, og de mer enn 70 fremmøtte fikk en feststund.

Ugland, som eide Nymo Verft tok sine første skritt inn i oljeeventyret med reparasjonsoppdrag på en av de første amerikanske riggene i Nordsjøen. De tok oppdragene for å lære, men fant fort ut at rederne og verftene hadde like mye å lære de amerikanske drillerne og oljeselskapene. Amerikanerne kom til Offshorevirksomheten fra landssiden, mens rederne med sin erfaring fra skip og dypt vann kom fra sjøsiden, og hadde mye mer erfaring med stabilitet, sikkerhet og forutsetningene for å kunne operere i Nordsjøen. Allikevel opplevde både Ugland og Skeie at de måtte kjempe for å bli annerkjent som kompetente kontraktspartnere, og uten amerikanske partnere ville hverken Statoil eller norske myndigheter i starten ha sluppet dem til.

Etterhvert hadde de begge opparbeidet seg et ry i oljeservicebransjen, og Statoil hadde i alle fall lagt merke til hva de kunne, og hva de hadde å tilby. Ledelsen i Statoil stillte villig opp på Uglands årlige grillfest i Kaldvell. Og på en båttur i Blindleia, forsøkte ledende personer i Statoilsystemet  å få fusjonert Ugland og Bjarne Skeies selskaper, og la ikke skjul på at de kunne tenke seg å bidra med kapital og oppdrag til et slikt selskap. Spøkfullt truet de med å kaste de to herrer på sjøen, om ikke de gjorde som de fikk beskjed om. Det ble ikke noe av, og begge var klar på at de hadde bidratt mer hver for seg, enn om de skulle ha blitt tvangsfusjonert under Statoils påskyndelse, og tro på at større var bedre.
​
Bjarne Skeie var for sin del klinkende klar. Norske redere og verft hadde erfaring med å sette sammen en rekke små uavhengige norske utstyrsleverandører, og det var den erfaringen som gjorde at de gav ham, og andre den nødvendige tillit og handlingsrom. Det var rederne og deres folk, som tildelte de første oppdragene hvor de kunne få vist seg frem.. Da Phillips Petroleum i sin tid kom for å besiktige Skeies bedrift, Norwegian Rig Consultants,  var de ikke mer enn en håndfull ansatte unge ingeniører. Bjarne visste råd. Han tok amerikanerne med gjennom en rekke etasjer i bygningen hvor de holdt til. Han fortalte villig om bedriftene som var der, og hva de drev med. Da han endte opp i sitt egne beskjedne lille hjørne av industrilokalene sa han, – og her er mudavdelingen. Det var også alt han hadde Jeg spurte, om det da var slik at virksomheten startet opp med å smykke seg med lånte fjær. “Nei, sa Bjarne. Jeg behøvde ikke si noe, men forstod at de var imponert. Vi fikk kontrakten for den riggen som Phillips skulle bygge på Trosvik.”

Andreas Ugland var også overbevist, om at det var tilliten han viste til egne folk, sjømannstradisjonene i Norge, hvor folk ble gitt ansvar for å løse både teknologiske og kommersielle utfordringer lokalt, som hadde vært nøkkelen til å utvikle også offshorevirksomheten og oljeserviceindustrien. Som han uttrykte det, “tykke bøker, detaljerte manualer og instrukser skaper ikke bedre beslutninger, men heller påskudd for ikke å få fattet de riktige beslutningene”.

Snart nitti årige Andreas Ugland fikk siste ordet i seansen. Nysgjerrighet, kompetanse, hardt arbeid og engasjement er det som skaper innovasjon og utvikling, og da må folk slutte å pensjonere seg så alt for tidlig, sa han. Og så la han til- “vi må ha det gøy underveis”. Det fikk vi som var tilstede i Kilden, og det er lett å forstå at Hans Majestet Kongen har slått både Bjarne  Skeie og Andreas Ugland til Riddere av St. Olav. Ingen av de to ville avskrive oljealderen. Til det hadde de opplevd for mange opp- og nedturer før. Men, begge var klinkende klare på at det kreves kompetanse, kapital, innsatsvilje og ikke minst tillit til de nye og innovative miljøene, som nå dukker opp. På samme måte som rederne gav den unge Bjarne Skeie muligheter til å få teste sine ideer ut og vise seg frem, må industri, myndigheter og virkemidelapparatet ha tillit og tålmodighet overfor de som skal skape morgendagens arbeidsplasser.