“Only one heartbeat away“, bare et hjerteslag unna å bli president, sier de ofte om jobben som visepresident i USA. De fleste blir bare det. Ett hjerteslag unna. Men ordtaket minner oss om livets tilfeldigheter, og forgjengelighet. Uttrykket fikk fornyet aktualitet denne uken.  I TV debatten mellom Kamala Harris og Mike Pence, slo det meg – Amerika ville kunne bli et bedre sted om Joe Biden (78) eller Donald Trump (74), må overlate plassen og makten til en av disse,

De er veiet, vurdert, testet og funnet verdige. Deres foresatte har riktignok vunnet nominasjoner og valg, men uttrykker seg i slagord, skjellsord, invektiver og karikering av hverandres meninger, verdier og standpunkter. Verden- og amerikanerne fortjener bedre. Tilfeldigheter-ett hjerteslag unna, kan gi dem ledere, som omtaler hverandre respektfullt, som bærer veldig forskjellige livsanskuelser, erfaringer og visjoner, men som evner å målbære disse uten unødige avbrytelser og intetsigende uverdig krangel.

Valget skjer i ett land hvor over 40 prosent av befolkningen er bare -“one paycheck away from poverty“. Med stigende arbeidsledighet, pandemi og usikkerhet er det tilfeldigheter, som kan avgjøre om du beholder jobben, og kan ta vare på deg selv og dine. Tilfeldigheter som avgjør, om landet vil bli styrt av noen som er opptatt av fremtiden, som vil kunne stilles til ansvar, eller av hvite gamle menn med det meste av livet og fremtiden bak seg. Tilfeldigheter rår, og stadig flere lever marginalt og på kanten av stupet, som markerer en avgrunn mellom det eksistensielle- å greie seg selv , eller falle utenfor.

Så er kanskje livet selv også på marginalen. Helse avgjøres i stor grad av om du har flaks eller uflaks, og vel så mye det som livsstil, kosthold og all verdens knep for å sikre ungdom, helse og lykke. I alle fall i følge legen,  Ståle Fredriksen, som for få år siden tok sin doktorgrad på nettopp det-uflaks. Noe kan vi sikkert gjøre noe med, men det meste i livet avgjøres av tilfeldigheter, mener han.

Jeg tenker mye på det, og frykter det kan lede oss over i skjebnetro og fatalisme. Det er farlig. Det viktigste vår herre har gitt menneskeheten er evnen til å gjøre egne valg. Joda, flaks/uflaks kan avgjøre hvilke gener, arveegenskaper og miljø vi er født inn i , eller med. Ansvar, morskjærlighet, vilje, besteforeldre, lærere og medmennesker, som ser deg og vil deg vel, kan løfte, bygge og kompensere for materielle eller fysiske forskjeller, eller uflaks. Slik er det i livet-og slik er det i samfunnet og mellom folk og land.

Tilfeldigheter kan spille inn, noen ganger kan forskjellen mellom sivilisasjon og despoti være- “only a heartbeat away”. Men, det kan ikke  ta fra oss ansvaret for å søke sannhet, fremme vitenskap, handle logisk og rasjonelt, og å gjøre det beste med de muligheter vi har, og de evner vi har fått. Fru Fortuna, flaks og uflaks, og tilfeldigheter kan få stor betydning for våre liv, men troen og viljen på å kunne lykkes gjennom egne anstrengelser, innsats og hardt arbeid er avgjørende for å komme videre.

I politikken, i konkurransen mellom land og folk har USA gjennom Grunnloven , Uavhengighetserklæringen. og løftet om den enkeltes rett til sin-“Pursuit of Happiness” lagt grunnen for Amerikas suksess og dominans i forrige århundre, og inn i dette. Uavhengighetserklæringen ble skrevet av den 33 år gamle Thomas Jefferson. Da var landet nytt, og lederne unge. Nå sliter de i Amerika , og lederne er gamle, men bare ett hjerteslag unna. . . . . . . .

Måtte fremtiden bringe nye ledere, noen å velge blant, som har fremtiden foran seg, dannelse, visjoner og vilje . Ulike løsninger, ja – politisk spenning, selvsagt, men tro mot den grunnleggende “pursuit of happiness”, og håpet om å gi stadig flere evne og muligheter til å ta vare på seg og sine.

God Søndag