Bilde fra Wikicommons.

I den digitale verden er det meste av informsjon bare noen tastetrykk borte. Det gjelder også informasjon om oss selv. Mye velger vi, bevisst eller ubevisst, å dele med verden omkring oss. Det gjelder selvsagt profiler, personalia, bilder og beretninger i sosiale media. Men, det gjelder også preferanser, smak og  interesser for klær, mat, varer eller reiser. Søkemotorenes algoritmer gjør opplysningene  om til effektive verktøy, skreddersydd programmatisk markedsføring og reklame tilpasset våre lommebøker.

Velkjent er det, at vår kreditthistorie er kjent og offentlig tilgjengelig for banker, forsikringsselskaper og kortselskaper. Søker du lån, utarbeider de ulike selskaper kredittscore basert på betalingshistorikken din. Hvordan du havner på attraktivitetsskalaen er avhengig av om du har betalingsanmerkninger, tilfredsstillende inntjening eller dokumenterbar formue. Ulik personvernlovgivning i forskjellige politiske regimer setter grenser for hva, og hvilke opplysninger som kan deles. Ligger politiets bøteregister åpent, hva med helseopplysninger etter legebesøk, eller regisrerte søk på ulike kurante eller mer dubiøse nettsider .

I George Orwells fremtdsvisjon 1984, skuet han hvordan totalitære regimer kunne invadere ditt privatliv, og under dekke av sikkerhet og beskyttelses behov skape et skrekkvelde av kontroll og krenkelser av det sivile liv. Storebror ser deg. I Kina har de nå utarbeidet et – sivilt sosialt troverdighetsvurderingssystem. Dette går langt utover noe vi har sett tidligere. Det skal gi myndighetene innsyn i finansielle forhold, oversikt over privat kontakt og forbindelser mellom mennesker, forbruksvaner og også lovlydighet og respekt for lovverket. Det åpner for tilgang til informasjon om du har overholdt bidragsbetaling, blitt bøtekagt for forstyrrelse av ro og orden eller besøkt nettsteder, eller deltatt i annen aktivitet som myndighetene ikke finner ønskelig.

Tanken er, at god sosial kredittvurdering kan brukes til å premiere ønsket adferd. Du får lettere tilgang til jobb, rykker frem i boligkøen, får barnehageplass eller slipper til på atrraktive utdannelsessteder. Motsatt, om du er registrert i protesmarsjer mot myndighetenes politikk, eller er aktiv på det som oppfattes som mindre aktverdige nettsteder. De kinesiske myndigheter sier systemet skal beskytte mot aktiviteter som truer den normale samfunnsordenen, forsamlinger som kan forstyrre ro og orden eller aktiviteter som truer nasjonale sikkerhetsinteresser. Visjonen uttrykkes slik: “Tillate de troverdige å bevege seg fritt og trygt, mens de belastede ikke skal kunne få utfolde seg noe sted.”

I et fritt sivilt samfunn som vårt, fremstår slike verktøy i myndighetenes hender, som en skrekkvisjon. For totalitære regimer, som mer enn noe annet frykter sosial uro, er slike troverdighetsrangeringer nye verktøy, pisk og gulrot tilgjengelige for å sikre seg at folket innordner seg ønsket adferd. Betegnende nok, ser mange ut til å tilpasse seg systemene og velger å bruke disse til egen gevinst. Sosiale medier er for lengst bitt markedsplasser for datingselskaper og gifteferdige på jakt etter den rette. Annonsering for selskaper som Elite Singles, Academic Singles og andre slike reklametilbud er godt kjent her hjemme. I Kina har de tatt det et skritt lenger. Kundene får lov til å oppgi sitt myndighetstildelte sosiale troverdighetsscore. For hvem vil vel ha noen, som risikerer å måtte stille seg bakerst i køen til samfunnets goder. Det blir som et sertifiseringssystem for å gjøre rette valg. Ikke helt ulikt stemplene på fleskesidene i norske kjøttdisker- kontrollert og godkjent flesk!

Jeg ønsker ikke å måtte bære med meg noe myndighetspålagt troverdighetssertifikat. Heller ikke ønsker jeg en utvikling, hvor det åpnes for fritt å gi innsyn til mine aktiviteter eller historikk i alle mulige eller umulige dataregister. Da må det være lover, regler og håndhevelsesmekanismer, som beskytter privatlivets fred i sivile samfunn, hvor borgernes rettsikkerhet er grunnlovfestet og ukrenkelig. Akkurat nå sliter mange selskaper, organisasjoner og lokale myndigheter  med å tilpasse seg nye strenge EU krav om oppvbevaring, sikring og sletting av personopplysninger. Ja,  personvernregler kan nok fremstå som plunder og heft, men viktige er de!