I ei drøy uke nå, har jeg ledet ei interessert gruppe sørlendinger på reise i “Mitt Amerika”. Målet har vært å oppsøke steder, folk og begivenheter, som kan gi et innblikk i hva som har formet folket, verdiene og politikken i landet. Vi startet i New England. Her gikk Puritanerne i land, sterke i troen, og like sterke i forakt og frykt for autoriteter. Dette har preget land og folk siden. Allerede i første halvdel av 1600 tallet etablerte de Latinskoler, og etterhvert Harvard University.. Kunnskapstørst og vitebegjærlighet ble satt i førersetet, og etterhvert har USAs, “Ivy League” eliteuniversiteter dannet skole for en hel verden.

Vi dro fra Harvard til West Point, og militærakademiet hvor størrelser som Robert E.Lee, Ulysses Grant, McArthur, Patton og Eisenhower har slitt buksebaken i det storslåtte kapellet, og ofret svette og energi på ekserserplassene og i gymsalen. Militærvesen, investering i styrke og vilje til forsvar av landet og dets alliertes interesser, er vevet inn i hva Amerika er. I denne valgkampen settes denne viljen på prøve. Donald Trump har sådd tvil om NATO, og -alle for en-en for alle, nedfelt i Alliansens artikkel 5. Om han taper, gjør vi allikevel klokt i å lytte til den misnøyen han forsøker å fyre opp under. Fra flere hold, fikk vi ulike uttrykk for at den jevne amerikaner er lei av å bære en uforholdsmessig del av utgiftene til et forsvar, som bærer NATO og en rekke land og allianser på sine skuldre. Europa har kunnet bygge opp velferdstilbud, som ikke er de fleste amerikanere forunt, men hva de samme betaler for egen sikkerhet og forsvar er beskjedent sammenliknet med USA. Når gjennomsnittsamerikaneren, ser at deres disponible inntekt har stått stille siden begynnelsen av åttitallet, tærer slikt på solidariteten og tilliten til politikerne.

Vi fikk besøke Wall Street, det norske miljøet i Brooklyn, Sjømannskirka og FN. Lærerikt, og et stolt øyeblikk for meg som , Brooklyn gutt, å få hilse på en engasjert og folkekjær politiker som Senator Marty Golden(R). Sammen med sin norske assistent og rådgiver, Arlene Rutuelo, brukte de av sin tid på å fortelle oss hva deres velgere er opptatt av, og hvordan presidentvalget påvirket dem lokalt. For Senator Golden, førte det til at Demokratene ikke stilte motkandidat. Var han sikker, regnet de nok med at flere republikanske velgere ville holde seg hjemme- en stemme mindre på Trump, og relativt sett en mer til Hillary. For egen del, tror jeg nok at Hillary snart bør være sikret. Uansett hvordan dette vurderes, meningsmålingene viser at Trump er den minst populære kandidat siden målingene startet. I denne tvilsomme klassen, er Hillary en god nummer to. Hvordan har dette landet med sin stolte historie, og et hav av talent havnet her?

Jeg fant ikke svar på det, men undringen ble bare større og større ettersom debattene, analysene og meningsmålingene flommet over oss. Jeg vet de kan bedre. For meg var turen langs østkysten, å gå opp kjente spor. Et høydepunkt ble det uansett å få ta med en blomst til hjembygdas store sønn, Bernt Balchen. Født i Tveit, første mann over begge polpunkter, hyllet sammen med admiral Byrd i ticker tape parade på 5 Avenue, krigshelt og æresborger av USA. Sammen kunne vi stolt lese og glede over oss sitatet på gravsteinen, hentet fra hans selvbiografi.

” I go on to the next adventure, looking to the future but always thinking back to the past, remembering my teammates and the lonely places I have seen that no man ever saw before, still hearing the crunch of the skis and the howl of malamutes carrying far away and forever through the thin air”.

Han var en eventyrer. Han stimulerte guttedrømmer om å dra ut i verden. Han levde drømmen, og gjorde sin plikt. Vi gjorde vår pilegrimsreise. Jeg bøyer hodet, og er stolt av bragdene han utførte, og anerkjennelsen hans nye hjemland gav ham. På en høyde med utsikt til Kongressbygningen, ved siden av Admiral Byrd hviler han, bare et steinkast unna John F.Kennedys evige flamme. Ja, vandringen på æreskirkegården denne ettermiddagen ble som et malapropos til denne valgkampen. De kan så mye bedre!