Fra G7 møtet demonstrerer at USA og Trump driver politikk etter innfallsmetoden. På  @realDonaldTrump er diplomatisk språkbruk og statsmannskunst  avløst av en mester i soundbytes med twitriol i fingrene.

Bildet viser i mørkegrønt G7 landene, og resten av EU i lysegrønt. I årets møte blant statslederne er også Erna Solberg invitert. Det er viktig. Invitasjonen gir mulighet til å presentere Norges initiativ for plastfrie hav. Tilhørerne er statslederne i de mektigste vestlige land. Men, det er ikke dette som blir stående i rapportene fra Canada. Nei, USAs alenegang og Trumps mantra “only America first” viser seg nå i åpenbar strid om veien fremover.

Trump feirer sine første 500 dager. Vi andre konstaterer at hans “seire” har svært negative konsekvenser for de fleste andre. Parisavtalen og to graders målet er forlatt, Atomavtalen med Iran er ensidig brutt av USA, nye tollbarrierer mot Europa, Canada og andre på stål og aluminium kan trigge en global handelskrig.  Trump uttaler seg tvetydig til om USA vil vedstå seg NATOs grunnprinsipp, at et angrep på en er et angrep på alle.

New York Times skriver at Trump fremstår som “the odd man out”, og at han risikerer forholdet til Amerikas tradisjonelle allierte gjennom å blåse i velprøvde internasjonale politiske spilleregler, om han i det hele tatt vet hva de er. Det er alvorlig. Ikke minst for et lite land som vårt. Muskler og maktpolitikk er ikke tilgjengelig for slike som oss. I handelspolitisk krig eller sikkerhetspolitisk strid, blir gjerne de små land de første offer.

Bildet viser også klart hvor få G7 landene er, og hvor viktig det er at de greier å stå sammen om fremforhandlede avtaler, internasjonale forpliktelser og regler for politisk og økonomisk samkvem. Hvis USA driver alenegang på bekostning av sine nærmeste allierte. Hvorfor skal ikke Kina, Russland og andre tillate seg det samme? Nei, her passer min gamle sjef Jan. P Syses formaning, “vi må henge sammen, ellers blir vi hengt hver for oss” Slik er forpliktende avtaler, møysommelige diplomatiske prosesser og høvisk diplomati fortsatt nødvendige verktøy for trygghet, fred og økonomisk utvikling.