Forsinkelser, mannskapsmangel, plunder og heft

Forsinkelser, manglende besetning, kanselleringer fordi mannskapet ikke har fått nok hviletid. Hele registeret  av begrunnelser for at flyene ikke går som tenkt tas i bruk, og jeg gripes av Post Pandemi reise-blues.

Egentlig var jeg litt euforisk over igjen å skulle på oppdrag i utaskjærs. Alt gikk knirkefritt fra Kjevik til London, og jeg tenkte skrekkhistoriene om ankomsthaller flytende over av kofferter på avveie, timelange sikkerhetskøer og hvileløse passasjerer på vandring mellom stadig endrede avgangsgater bare var mediemessige overdrivelser.

London i sorg

Men nei, London var et kapittel for seg. 8 km levende kø av mennesker som ville ta farvel med sin dronning. Stengte gateløp, synlig økt sikkerhet og portretter med sørgeflor i puber, butikkvinduer og kontorene, hvor jeg hadde mitt oppdrag. Det markerer overgangen til ei ny tid, og snarvisitten til Metropolen opplevdes annerledes enn før. Avventendende, usikkert og med en smule frykt- akkurat som krig, inflasjon, renteøkninger og dyrtid nå også truer folkets livsførsel.

Post Pandemi Blues, beskriver nok sinnsstemningen og tidsbildet for langt flere enn meg, og med et tyngre bakteppe enn det som blinker mot oss fra tavlene i avgangshallen på Schipol- vertraagt, delayed, cancelled, new gate. Her må snart myndighetene gripe inn.

Eller kanskje ikke? Dette er kommersielle markeder, og flygermangel og mannnskapsproblemer krever helt andre løsninger enn de  politikere vil kunne gjøre noe med. Kanskje vi bare  igjen må finne vår plass foran PC-skjermene, og holde igjen på reiseaktiviteten. Det vil ikke gi bedre tider for flyselskapene, og vi risikerer enda færre avganger, mindre tilbud og laaaange ventetider. Nei,  luftfartsmyndigheter og flyselskapene må sammen jobbe for å bygge opp igjen tilliten til trafikk, logistikk og regularitet, før vi igjen kan komme tilbake til normale tilstander.

Reiselivet er i gang, men mye mangler ennå

Jeg har ikke svarene, men kjenner sterkt på at mye fortsatt er i ulage. «Please note that your gate for departure to Kristiansand has been updated”, blinker det mot meg fra SMSen.  Dette er tredje gang, og det føles i alle fall ikke som noen oppgradering. Etter utallige små forsinkelser havnet vi til slutt i flyet, og der satt vi, og ble sittende lenge. Det tok en drøy halvtime før forklaringen kom. Schipol mangler bakkemannskap, og nå finner de ikke noen klarert for å skyve flyet ut i avgangsposisjon. Er det mulig ?

Reiselivet og flyselskapene er i gang, men helt klare for publikum er de ikke. Vi som reiser må også vise forståelse, akseptere overgangsproblemer, og heller utstyre oss med tålmodighet og realistiske forventninger enn eufori. Det er fullt på mange fly, men lykkefølelsen av å kunne dra avsted med kuffert er for meg avløst av en ettertenksom Post Pandemi Blues- «times they are a changing»

God søndag