Prinsesser, engler og underjordiske i Dagsrevyen
På denne nyhetsspekkete dagen måtte jeg få med meg Søndagsrevyen, og ventet i spenning på valgdagsmålinger, skarp politisk analyse og kommentarer fra det dramatiske Riksdagsvalget i Sverige. Spent var jeg også på reaksjonene, etter den usedvanlig skarpe ordbruken fra Storbritannia og Statsminister Cameron. Tidligere på dagen, proklamerte han uten omsvøp om terroristene i ISIS- ” they are not Muslims, they are Monsters”. Men nei, først måtte jeg få oppleve at hovedoppslaget denne kvelden dreide seg om prinsesser, engleskolearrangement og billettpriser for å få å høre Martha Louise samtale med et påstått medium. Hun hevder å kunne samtale med de døde. Det er ikke en gang noe unorsk eller nytt over dette. Asbjørnsen & Moe er spekket med eventyr om prinsesser, lykkejegere og underjordiske. Ikke rart det samler fulle hus i Oslo Konserthus.
Det som er rart, pinlig og banalt, er at programmet som virkelig skal oppsummere dagens og ukens nyheter, finner å bruke de første syv minuttene på dette, og ikke på det som vil prege hverdagen til vårt største og viktigste naboland. Det vil også påvirke oss i dager, uker, måneder og år fremover. Snarere enn å skaffe oss reaksjoner på Camerons tordentale i Downingstreet, brukes også åpningsminuttene til Filosof Einar Øverenget sine reaksjoner på at prinsessen stiller seg åpen og spørrende til samtalene med de døde – eller underjordiske som de kalles i de norske folkeeventyrene. Hans problem, er ikke at Martha Louise flørter med det okkulte, men at hun tar seg betalt for det. Her manglet bare Randi Flesland for bekymret å spille videre på det forbrukerpolitiske.
I journalistikkens barnelærdom, som NRK skulle være læremester i, og forbilde for, settes det et vesentlighetskriterium for å styre oppmerksomheten til publikum og for å prioritere oppslag og utvelgelse av nyheter. Jeg ønsker, i det minste å ha Nyhetsredaktøren mistenkt for å ville opplyse meg. Ja, ville lære meg noe om det som har skjedd her hjemme og i verden omkring oss. Det vet jeg ikke lenger om jeg kan. Sensasjon og åndevas kan umulig være viktigere enn skjebnevalg i Sverige, eller den uhyrlige brutalitet og terror som begås i Islams navn av ekstreme religiøse fantaster i Irak og Syria. Det er en grim realitet, langt bortenfor eventyr og åndelige svermerier
Jeg gremmes.
Følg bloggen