Allmenkringkasteren NrK er hele folkets eiendom. Det stilles med rette krav til hva som skal leveres  for lisensavgiften, og med jevne mellomrom bør disse kravene sikres en bred forankring gjennom behandling i Stortinget. Nrk er et politisk instrument , men må aldri få spille noen partipolitisk rolle. Skulle de til enhver tid sittende makthavere bruke Nrk sine medietilbud for egne formål, ville institusjonen bli en kasteball mellom ulike politiske retninger og raskt miste enhver legitimitet hos oss som brukere.

Kulturminister Widvey  varslet i november en Stortingsmelding om Nrk i 2015. En rekke høringsuttalelser er nå kommet inn , og helt etter oppskriften er det noen som er veldig klare på hva Nrk ikke skal få lov til å drive med. Andre er veldig klare på at det må stilles kvantitative mål, for at NrK skal levere mer av akkurat det de er opptatt av .Listen over innleverte høringsuttalelser er lang. Det skal Kulturministeren være glad for. Dette er den viktigste institusjonen under hennes departement, og det ville vært ille om vi stillte oss likegyldige til NrK. Tilbudene er med oss hver dag. Ni av ti nordmenn er daglig innom ett eller flere Nrk programmer eller tjenester. For de unge er nettilbudet viktigst. For de eldre er det TV,og for de aller yngste er NrK Super med over 40 prosent seere blitt førstevalget til norske barn og foreldre.

Når Kulturministeren skal snekre på Stortingsmeldingen, håper jeg hun tar utgangspunkt i få frem hva NrK skal levere, og ikke lytter til de som fra egeninteresse, kommersielt eller kulturelt, er mest opptatt av å avgrense allmenkrigkasterens tilbud. Det må ikke lykkes VG og Schibsted å sette bom for videreutvkling av nettilbudet til NrK.  VG er nr 1 på nett i Norge , men Nrk har hatt størst vekst blant de VG konkurrerer med.  Det står ikke til troende når VG ønsker at NrK må forbli en sterk allmenkringkaster, men at den skulle forbys å utvikle nrk.no i lyd, tekst og bilde.  Like hult lyder det når P4 vil at politikerne skal trekke snevre grenser om mengde og typer av musikk som Nrk Radio skal få sende.

Den tradisjonelle allmenkringkastingen var preget av ett signal , samtidig og til alle, enten de lyttet til radio eller så på TV. I en digital verden velger vi selv hva vi vil se og høre, og når vi vil ta i mot tilbudet. Vi går fra standard meny til A la Carte. Akkurat som de kommersielle medier må velge om de reklamefinansierer eller tar seg betalt for slike tilbud, burde kanskje NrK også vurdere andre finansieringsformer for et tilbud som den enkelte av oss får skreddersy etter eget behov. Det er i alle fall ikke umiddelbart forståelig at den enkeltes skreddersøm skal gjøres for alle andres regning. Det er også stor forskjell på hva det koster å gi de ulike tilbud. Digitalt tilbud distribuert over nett ser vi at teleselskapene i økende grad ønsker ta seg betalt for. Det kan ikke være rimelig, at vi alle skal plukke opp en slik kostnad gjennom lisensen, når den enkelte som  bruker tjenesten vil kunne belastes på en åpen og rettferdig måte. Her er det fortsatt uavklarte betalingsmodeller og det er en konkurranseflate som skaper gnisninger mellom de ulike medieaktørene.

Ja, det betyr at jeg mener NrK også må ha frihet til å operere kommersielt i de tilfeller hvor distribusjonen og tilbudet ikke lenger er innenfor den tradisjonelle allmenkringkasting, men snarere er et en til en tilbud som du selv velger å benytte deg av. Men, det må være regler for hvordan NrK kan øse av sitt rikholdige arkiv for å legge ut tilbud, nye og gamle til en kommersiell bruk. Det går på internprising og åpenhet,og inntektene fra en slik virksomhet skal selvsagt vurderes opp mot ønsker om økninger av lisensavgiften. Vi kan lære mye om dette fra slik BBC har organisert sin store og mangslungne kommersielle aktivitet, eller fra blandingsfinansiering lisens/reklameinntekter og salgsinntekter slik det praktiseres i en rekke andre europeiske land

Så skal det selvsagt stilles krav om leveranser på de norske språk, barne- og ungdomsprogrammer, livsynsprogrammer, virksomheter i distriktene, og alle de områder hvor et bredt politisk flertall er opptatt av å hegne om tilstedeværelse av et sterkt NrK. Selv håper jeg Kulturministeren vil benytte anledningen til å sette mål for utsetting av produksjoner og at fortsatt nordisk programsamarbeid blir en del av dette. Den nordiske dimensjonen har vært en viktig del av tilbudet til radio og TV publikummet. Det styrker mangfoldet og kvaliteten i tilbudet, og ivaretar forståelse og identitet mellom oss og våre naboland.  Jeg vil advare mot at det blir til en lang katalog, med kvantifiserbare krav om minuttrettferdighet mellom alles favoritter og forventninger. NrK må rapportere om hvordan de ivaretar oppgaven. Derigjennom utøves kontroll, og den redaktør som svikter sin oppgave og sitt publisistiske mandat bør få som forjent. Til gjengjeld må mandatet være vidt, gi behørig rom for hvordan oppgavene skjøttes og tilbudet utformes.

Vi er mange som er glad i NrK, og enda flere som daglig forholder oss til hva NrK tilbyr. Jeg lar meg ofte begeistre, men kan også bli eitrende forbannet over hva jeg blir servert. Slik skal det være. Men det må fordres balanse over tid. Jeg ønsker et NrK som får lov, tør og vil utfordre meg både på meninger, inntrykk og forutinntatthet. Men, jeg vil ikke ha et Nrk som velger side og påtar seg rollen som mikrofonstativ for partipolitikk, trosretninger eller egne medarbeideres overbevisninger og holdninger.

Skal vi fortsatt ha en sterk allmenkringkaster må vi slutte opp om den. De av oss som er glad i NrK, må i alle fall ikke omfavne Kringkasteren for hva den har vært. Nei, vi må støtte opp under hva NrK er, og vi må sikre at den redaksjonelle frihet gir rom for dynamisk utvikling, endring og vekst. Ei ny Stortingsmelding, og en Kulturminister som verdsetter NrK sin rolle som “Public Broadcaster” er et godt utgangspunkt for å ta vare på , utvikle og foredle det vi har,