Reiseradioen er NRKs suverene sommerprogram. Fra starten i 1963 og frem til nå, er det selve lyden av sommer. Uansett motebilder, variert musikksmak, slang og tiltaleformer i endring- kjenningsmelodien har vært den samme. Bikiniene ble stadig mindre, helt til toppen falt av på åttitallet , og til den ble tatt på igjen rundt tusenårsskiftet. Uavhengig av bademotene, Reiseradioens stjerneregister av radiostemmer har i mer enn femti år skapt lyden av sommer for sin tid, og min.

I de første årene var jeg avisselger på Hamresanden Camping. Aftenposten, Dagbladet og VG lå i store stabler og ventet. De ble stappet i avisveska og sykkeltaskene, som fulgte meg på morgenruten mellom barduner og teltduker på campingplassen. Midt i juli kunne vi være oppe i over 1000 telt. Det var eventyrlig god butikk. Som åtte/niåring var avisveska tung å slepe på, men med løssalgspris på 75 øre, var veien til store marginer kort. Det var sjelden nok vekslepenger, og guttungen som stod med fristende VG forsider i teltåpningen, fikk som oftest beholde hele kronestykket.

Fra telt til telt fulgte lyden av Reiseradioen med. Kjell Thues radiostemme ble en fast følgesvenn, og selv om jeg skulle dekke hele plassen og 3 kilomeeter strandlinje, gikk jeg ikke glipp av en eneste episode av Edmund Bakkens(KjellAukrust) ville opplevelser i de andalusiske sletteland, eller senere Totto Osvolds legendariske intervjuer  med Stutum. Fordelen med NRK monopolet, og barndommens ene og eneste radiokanal var, at det iallefall ikke ble noen overraskende kanalvalg og avbrytelser. Reiseradioen lød fra telt til telt fra grønne og blå Radionette Kurer radioer. Etterhvert hadde jeg spart opp til min egen Tandberg i Teak, men jeg sparte på batteriene. Teltturistene holdt Reiseradioen i gang, og sikkert som banken, Povel Ramel fikk spille, “Ta av deg skorna”

Musikken og historiene pirret sansene, fra primusene ble radiolyden akkompagnert av lyden av fresende bacon og egg, og lukten blandet seg med eimen av trykksverte fra morgeanvisene, sololje og saltvann. Det er lyden og lukten av min sommer. Monopol ja, men mangfoldet ble skapt gjennom reporternes reiser rundt i ferienorge, geografisk spennvidde fra arktiske badevannstemperaturer i Nord til enkelte rekorder på 24-25 grader Celsius fra Åros, Hamresanden eller Sjøsanden på Sørlandet. Jo større konkurransen var om å være best,  innrømmer jeg at temperaturen ble målt høyere og høyere i overflatevannet. Min far hadde ansvaret for å ringe dagens temperaturer og sommerstemningen inn til Reiseradio-redaksjonen. Etterhvert fikk jeg selv jobben, og følte stolt eierskap til deler av sendingen når målingene fra Hamresanden ble lest opp.

Musikksmaken har nok endret seg, men fortsatt kan vi få med oss tidløse sommerslagere som Mungo Jerrys Summertime, og det vil nok bli klagestorm til Mo i Rana og Kringkastingsrådet, om ikke sesongen avsluttes med Kirsti Sparboe-“en sommer er over“. På sitt meste har programmeet logget en million lyttere. I DAB radioens tid, med et kakkafoni av ulike lyder og programmer i digital utsendelse til PCer, nettbrett, mobiltelefoner og nye radioapparater, er kanskje ikke grepet om radiolytterne like sterkt. Sikkert er det at det er færre telt på Hamreasanden. Det er lenge siden badetemperaturen var 24 grader, og det er ingen nye guttunger som tilbyr løssalgsaviser til dagens bobilentusiaster. De har uansett alt med seg i bilen, og lokalavisen på  nettbrettet.

I år har Reiseradioen satt seg på toget. Jeg må innrømme at stoppestedene og dagens sendinger fra steder som Grong, Hønefoss, Gran, Vennesla og Marnardal, oppleves som litt mer fremmed enn de tradisjonelle og mer kjente feriestedene i Norge, hvor Reiseradioen gjorde sine strandhugg. Lyden er allikevel den samme. Dagens programledere føyer seg inn i en stolt tradisjon. Olav Viksmo Slettan og Ragnhild Silkebækken er på plass og  overleverer tradisjonene til nye radiostemmer, slik de selv tråkket videre i Reiseradiosporet, som var trukket opp av ikoner som Torkjell Berulfsen, Totto Osvold, Klaus Wiese, Else Michelet, Synnøve Svabø, Pål Thoresen og mange andre. Det er NRK på sitt beste. Som i et evig stafettløp, skaper stadig nye programlederpar Reiseradioen til lyden av sommer i sin tid- og min.