Rocket Man
Nylig kommenterte Donald Trump trusselen fra Kim Jung Un, med å si, “I’ll handle Little Rocket Man”. Diktatoren i Pyongyang på sin side, uttrykker et ønske om å senke Japan i Havet og redusere USA til aske og mørke. Da Nord Korea nylig sendte sin rakett i bane over Japan gikk flyalarmen på Hokkaido, og menneskene der søkte til tilfluktsrommene. Kim uttrykte sin glede over den vellykkede utskytingen, og kalte det et vorspiel til å skyte de neste rakettene mot den amerikanske basen på Guam. President Trump, Commander in Chief i verdens største atommakt kan trykke på knappen, og truer med det. Han sier, truslene mot USA vil bli møtt med ild og vrede av et kaliber verden aldri tidligere har sett.
De leker ikke med fyrstikker disse karene. Det er heller ikke bare en ordkrig, eller testosteronretorikk fra to Alfahanner i hvert sitt hjørne av den internasjonale politiske bokseringen. Korea detonerte nylig sin første Hydrogenbombe i undergrunnen. Denne kan ha en sprengkraft 10 x bomben som falt over Hiroshima i slutten av 2 verdenskrig. Google Earth og Nukemap har laget et verktøy, som gjør det mulig å beregne effektene av slike bombeangrep. I Teknisk Ukeblad, ble det i 2013 med dette verktøyet, beskrevet hva som kunne skje i Oslo med en sprengladning lik Hiroshima bomben. 61840 drepte og 98650 hardt skadde. Kim Yung Un mar muligens en bombe, som er mange ganger kraftigere. Sikkert er det, at han har raketter som kan levere en slik bombe.
Amerikanerne sitter på det neststørste og mest avanserte atomvåpenarsenal i verden. Trump sender langtrekkende bombefly over Japanhavet, og opp mot grensene til Nordkorea. Samtidig truer Kim Yung Un med å skyte ned amerikanske fly, som han oppfatter truende, selv om de ikke krysser deres territorium. De har gjort det før. Vi bør huske, at USA og Nord Korea teknisk fortsatt er i krig. Det ble inngått en våpenhvileavtale i 1953, og denne gjelder ennå. I sør har amerikanerne stasjonert 24000 soldater, 300 tanks og nylig etablert sitt mest avanserte luftforsvarssystem eller rakettskjold.
Mot det ekstreme diktaturet i Nord Korea og truslene fra Pyongyang, er jeg på en og samme tid både glad og redd for at USA holder høyeste beredskap. Glad, fordi vi og våre allierte har nødvendig kraft og makt til å stoppe slike despoter, om det viser seg absolutt nødvendig. Redde fordi retorikken, eskaleringen og maktdemonstrasjonene i seg selv kan skape et behov for å trykke på knappen. For verden, menneskeheten og menneskene, som vil bli direkte rammet av krigshandlinger, er det bare politikk, diplomati og pragmatiske løsninger som kan desarmere konflikten og bombene. Slik var det under Cuba krisen. Verden holdt pusten, mens russerne seilte sine atomraketter til Cuba, og President Kennedy hadde fingeren på avtrekkeren i sine bombefly og interkontinentale missiler. Det ble en løsning. De russiske skipene snudde, og amerikanerne begynte fjerningen av sine eldre raketter i Tyrkia.
Jeg er redd, fordi jeg ikke ser to statsledere eller et apparat rundt dem som demper gemyttene, skjellsordene og krigsretorikken. Jeg håper de er der. Kanskje har Trump forstått hva Elton John synger, når han påberoper seg – “Rocket Man”. I refrenget heter det:
Oh no no no I’m a rocket man
Rocket man burning out his fuse up here alone
Ja, om bare de begge kunne brenne ut lunta å komme seg ned på jorda. I mellomtiden lengter jeg etter en President, som velger sine ord med omhu. En President som har empati og klokskap til å ofre krigsretorikken og øyeblikksinnskytelsene, i visshet om at han har en større rolle å spille, som rollemønster og leder for en fri verden. Jeg søker tilbake til ordene Obama valgte da han besøkte Hiroshima, og hedret minnene over de som ble ofret i det amerikanske atomangrepet der.
“The world was forever changed here, but today the children of this city will go through their day in peace. What a precious thing that is. It is worth protecting, and then extending to every child. That is a future we can choose, a future in which Hiroshima and Nagasaki are known not as the dawn of atomic warfare but as the start of our own moral awakening.”
Hvor er den moralske kraften nå?
Følg bloggen